Hiarta mit ok licamr mín fagnaðo með guði lifanda" - en studie av kroppsmotivet i Gammel norsk homiliebok

Abstract

Eline Margrete Hansens masteravhandling Hiarta mit ok licamr mín fagnaðo með guði lifanda" - en studie av kroppsmotivet i Gammel norsk homiliebok undersøker kroppsmotivet i Gammel norsk homiliebok, AM 619 4°. Dette pergamenthåndskriftet er skrevet på norrønt i Bergen rundt år 1200, og avhandlingen bruker hovedsakelig Gustav Indrebøs diplomatariske standardutgave fra 1931 i undersøkelsen av håndskriftet. Som grunnlag for undersøkelsen av kroppsmotivet presenteres Gammel norsk homiliebok og dens tilblivelse, samt tidligere forskning på håndskriftet. Avhandlingen presenterer også kort kroppens betydning i kristendommen generelt, før kroppsmotivet i primærteksten undersøkes i detalj. Undersøkelsenes hovedmål er å svare på følgende spørsmål: Hvilke føringer legger den religiøse undervisningen i Gammel norsk homiliebok, AM 619 4°, for den enkelte kristnes forståelse av sin egen kropp? Er det et negativt eller positivt kroppsbilde vi møter i Homilieboken? For å svare på dette spørsmålet, fokuserer avhandlingen på forekomstene av det sterke substantivet líkamr, kropp' og det svake substantivet líkami, kropp', i håndskriftet, basert på Anne Holtsmarks Ordforrådet i de eldste norske håndskrifter til ca. 1250 fra 1955, og de sammenhengene der disse substantivene opptrer. Undersøkelsen av dette materialet viser at Homiliebokens kroppsfremstilling verken kan omtales som udelt negativ eller udelt positiv. På den ene siden sporer Homilieboken den enkelte kristne i middelalderens Norge til en forståelse av sin egen kropp som syndig og mindre verd enn sjelen. Kroppen må tuktes, og et middel for å oppnå nærhet til Krisus er å få del i hans lidelser. Men på den andre siden inneholder Homilieboken også mye forkynnelse som oppfordrer den enkelte kristne til å forstå sin egen kropp i lys av at Jesus Kristus har en kropp. I tillegg kommer troen på at Gud beskytter og viser omsorg for kroppens behov til uttrykk i håndskriftet. Og ikke minst formidler Homilieboken troen på kroppens oppstandelse og evige livet i himmelen. I motsetning til Sandal (1996) sin fokusering på synd-motivet i Homilieboken og Tveito (2010) sin belysning av Homiliebokens bots- og dommedagstematikk, vektlegger denne avhandlingen de mange positive aspektene ved Homiliebokens kroppsfremstilling som kommer frem i materialet. Disse er som sagt ikke minst knyttet Homiliebokens formidling av troen på Guds omsorg for kroppen i dette livet, håpet om kroppens oppstandelse fra de døde, samt troen på at Jesus Kristus, Gud og menneske, han som råder over alt, har en kropp.

Eline Margrete Hansen's master thesis Hiarta mit ok licamr mín fagnaðo með guði lifanda" - en studie av kroppsmotivet i Gammel norsk homiliebok examines the body motif in The Old Norwegian Homily Book, AM 619 4°. This parchment manuscript in Old Norse is written in Bergen around the year 1200, and the thesis primarily uses Gustav Indrebø's diplomatic standard edition of 1931 in the examination of the manuscript. As a basis for the examination of the body motif, The Old Norwegian Homily Book and its origin is presented, along with the previous research on the manuscript. The thesis also gives a short introduction to the body's position in the Christian religion in general, before the body motif of the primary text is examined in detail. The main aim of the examination is to answer the following questions: What guidelines for the understanding of ones own body does the religious teaching of The Old Norwegian Homily Book, AM 619 4°, provide the individual Christian with? Do we meet a positive or a negative representation of the body in The Homily Book? In order to answer this questions, the thesis focuses on the findings of the strong noun líkamr, body', and the weak noun líkami, kropp' in the manuscript, based upon Anne Holtsmark's Ordforrådet i de eldste norske håndskrifter til ca. 1250 of 1955, and the near context in which these nouns occur. The examination of this material shows that the body representation in The Old Norwegian Homily Book is neither solely positive nor negative. One the one hand The Homily Book encourages the individual Christian in the medieval Norway to understand his or her body as sinful and of less worth than the soul. The body must be chastened, and it is also a means as to achieve closeness to Christ by participating in his sufferings. On the other hand, a great deal of the preaching of the The Homily Book also encourages the individual Christian to understand his or her body in light of the fact that Jesus Christ has a body, and that God can protect and care for the body's needs. In addition to this, The Homily Book also communicates the belief in the resurrection of the body and its eternal life in the heavens. In opposition to Sandal (1996), who examines the sin motif in The Homily Book, and Tveito (2010) who accentuates how The Homily Book focuses on penance and expectations of the Day of Judgement, this thesis stresses the many positive aspects of the representation of the body in The Old Norwegian Homily Book, which are evident in the material. As mentioned, these are especially linked with the belief that God cares for the body in this life, the hope of the resurrection of the body, along with the belief that Jesus Christ, God and man, the one who reigns over everything, has a body.