Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBjordal, Reidun Ireneeng
dc.date.accessioned2012-08-08T11:37:27Z
dc.date.available2012-08-08T11:37:27Z
dc.date.issued2011-12-01eng
dc.date.submitted2011-12-01eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/5924
dc.description.abstractI denne oppgaven har jeg søkt å analysere hva som kjennetegner hytteboktekster. Jeg ønsket å finne ut hvilke særegne karaktertrekk hytteboktekstene har, og hvordan de har utviklet seg over tid. I arbeidet med problemstillingen er hytteboktekstene vurdert i forhold til sjangerbegrepet. Kan hytteboktekstene oppfattes som en egen sjanger? Mitt kildemateriale er hentet fra fire utvalgte STF-hytter i Stavanger-regionen. Kildematerialet bestod av nærmere 1800 sider1 med hytteboktekster produsert over et tidsrom på nesten 100 år; 1911-2010. Sonja K. Foss' begreper om sjangeranalyse og sjangerbeskrivelse har vært blant mine verktøy (Kjeldsen 2006B:99). Jeg har videre i analysen vurdert hytteboktekstene i forhold til det Bitzer/Jamieson kaller den retoriske situasjon. Min metodiske tilnærming har vært det Bryman (2008:56) omtaler som et exemplifying case. Exemplifying case er en form for case-studie. En case-studie er en detaljert og intensiv analyse av et enkelt tilfelle (Bryman 2008:52). I min studie er det benyttet en kvalitativ tilnærming. I denne studien har jeg vist at hytteboken har flere særegne kjennetegn som gjør at den kan kalles en egen sjanger. Tekstene er ofte bygget opp etter et visst mønster, og med tema som gjenspeiles fra konteksten. Enkelte tema har vært dominerende i hytteboktekstene. Temaene er dato og sted, været, hvor folk kom fra og videre rute, omtale av selve oppholdet, praktisk informasjon til og fra tilsyn og gjester, samt avslutningsfrasen Takk for oss. Disse temaene er tett knyttet til konteksten. Konteksten rundt hyttebøkene har vært relativt stabil gjennom de siste hundre år. Nettopp denne stabiliteten, og det at konteksten i seg selv er unik, har trolig medvirket til sjangerens særegenhet. Noe av det som viste seg karakteristisk for hyttebøkene, særlig i løpet av de sise 25 år, er de mange unntakstekstene som i prinsippet strider mot de klassiske tekstene. Jeg er av den oppfatning at det nettopp er unntakstekstene, sammen med de mer ordinære hytteboktekstene og ikke minst den vedvarende og særegne konteksten hyttebøkene skrives og leses i, som gjør at en kan kalle hytteboken en sjanger.Hytteboken har flere likhetstrekk med sjangre som brev, dagbok og reiseskildring. I tillegg tar den også inn i seg andre sjangre. Eksempler på andre sjangre som er innlemmet i hytteboken er dikt, eventyr og i den siste perioden elementer fra media som tabloide overskrifter.en_US
dc.format.extent15093375 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleTakk for oss. Vi kommer igjen! Hyttebøker gjennom 100 år. En sjangeranalyse av hytteboktekster ved fire hytter i Stavanger-regionen.eng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMEVI350
dc.description.localcodeMASV-MEVI
dc.subject.nus735116eng
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Media science and journalism: 310eng
fs.subjectcodeMEVI350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel