| dc.description.abstract | Denne master-oppgaven tar for seg Syrakus' demokratiske periode (466-405) i det femte årh. fvt. Oppgavens problemstillinger er følgende; A) Hvordan var den politiske utviklingen i Syrakus i denne perioden, hvilke tendenser finner vi? B) Hvilken karakter hadde det syrakusiske regimet fra 466-413fvt.? C) Hvorfor falt det syrakusiske demokratiet i 405fvt. For å kunne svare på problemstilling A er det nødvendig å besvare B og C først. Problemstilling B er stilt fordi det innenfor forskningslitteraturen er trukket ulike konklusjoner vedrørende karakteren til det politiske regime i Syrakus fra 466-413. Noen mener det var et demokrati, andre et moderat demokrati, mens en tredje gruppe mener Syrakus var et politeia. Dette fordi kildematerialet er sprikende. Diodorus Siculus og Tukydid slår fast at det var et demokrati, mens Aristoteles betegner Syrakus både som et demokrati og som et politeia. I de to første analysekapitlene, 3 & 4, undersøker jeg de kildeutdrag som kan gi et svar på problemstilling B. Svaret er at det fra 466 til 412 var et demokratisk regime i Syrakus, og mitt hovedargument er den fremtredende rollen til den syrakusiske folkeforsamling. Kapittel 5 tar for seg problemstilling C, og omhandler perioden etter 412. I 412 skjedde det en radikalisering av det syrakusiske demokratiet. Loddtrekning ble innført og det oppsto en maktkamp mellom ulike fraksjoner i Syrakus. Denne maktkampen destabiliserte det politiske system og situasjonen ble ytterligere forverret gjennom to kartagiske invasjoner. Maktkampen ender til slutt opp med at Syrakus står uten politiske ledere hvilket gjør det mulig for Dionysius den første å gripe makten i 405. I konklusjonen blir det gitt svar på problemstilling A. Denne tar for seg hele perioden og de tendenser som har påvirket den politiske utvikling. Det er i alt fire hovedtendenser. Den første bygger på en iboende frykt for tyranniet. I løpet av de 60 årene Syrakus er demokratisk blir en rekke midler tatt i bruk for å forhindre et nytt tyranni. Denne frykten blir kun overvunnet av en annen tendens, frykten for Kartago. Frykten for Kartago stammer fra den kartagiske invasjon i 480, da syrakuserne og resten sikeliotene så vidt kom seirende ut av striden. Denne frykten og ideen om at kun en sterk leder kunne kue kartagerne var så iboende at syrakuserne var villig til å oppgi sitt demokrati til fordel for Dionysus tyranni. Den tredje tendensen er en gradvis radikalisering av det syrakusiske demokrati fra 466 og frem til kulminasjonen i 413fvt. Folket fikk stadig større makt etterhvert som demokratiet ble mer stabilt og vi ser utviklingen av en demokratisk ideologi. Den siste og fjerde tendensen henger sammen med den økte stabiliteten da Syrakus kan begynne å legge under seg sine naboer og sikelerne i innlandet. Dette fører til store inntekter som bidrar til at Syrakus blir rikt og sikrer dermed demokratiets fremgang. | en_US |
