Show simple item record

dc.contributor.authorBentsen, Henrik Litlereeng
dc.date.accessioned2012-09-20T08:18:14Z
dc.date.available2012-09-20T08:18:14Z
dc.date.issued2012-06-07eng
dc.date.submitted2012-06-07eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/6013
dc.description.abstractMålet med oppgaven er å undersøke hva som påvirker dommere til å dissentere i straffesaker i Norges Høyesterett. Problemstillingen er interessant fordi dommere skal drive rettsutvikling gjennom deres beslutningstaking. Høyesterett er også en politisk institusjon, hvor dommerne spiller en sentral rolle i fordelingen av rettigheter og ressurser gjennom deres avgjørelser. Forskning på dommeres adferd er av den grunn viktig for å gjøre en sentral politisk prosess mer gjennomsiktig. Oppgavens forklaringsvariabler er utledet fra tre modeller for dommeradferdsforskning. Holdningsmodellen argumenterer for at dommere hovedsakelig er påvirket av deres ideologiske holdninger, mens modellen for personlige egenskaper argumenterer for at i tillegg til ideologi, er dommerne påvirket av deres sosio-økonomiske bakgrunn. I motsetning til de nevnte modellene, argumenterer den juridiske modellen for at ideologi og sosio-økonomisk bakgrunn ikke har noen effekt, men at dommerne kun er påvirket av juridiske faktorer som ordets rette betydning, lovgivers hensikt med loven og prejudikat. Ved å introdusere flernivåanalyse for å forske på hva som påvirker dommere til å dissentere, er det mulig å imøtekomme de teoretiske forutsetningene om at dommere er påvirket både av deres individuelle holdninger og egenskaper, men også av kontekstuelle egenskaper ved sakene, som sakens kompleksitet, type og den ideologiske sammensetningen av dommere i en sak. Analysen baseres på 6650 individuelle vota i 1330 straffesaker. Alle data på individuelle dommere og sakene er utledet fra databasen for forskning på dommeradferd i Norges Høyesterett (Doranoh). Resultatene av analysen bekrefter at forklaringsvariabler utledet fra både samfunnsvitenskapelig og juridisk fagtradisjon påvirker dommeres tilbøyelighet til å dissentere, og at disse bør plasseres på ulike nivå i en flernivåanalyse. Hovedresultatene viser at hvis man ønsker å predikere dissens i straffesaker i Norges Høyesterett er det hensiktsmessig å vurdere (1) hvor stor ideologisk spredning der er mellom dommerne i saken, (2) om saken er kompleks, (3) i hvilken grad eldre dommere deltar i saken, og (4) hva slags tidligere yrkeserfaring dommerne i saken har. Resultatene beviser at andre egenskaper enn de strengt juridiske påvirker enkeltdommere til å dissentere i straffesaker i Høyesterett. Dette kan først og fremst ha implikasjoner for Høyesterett som beslutningsorgan, men også for tiltalte i saken, og for hvordan straffeprosessen oppfattes av befolkning generelt.eng
dc.format.extent1939241 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.title"Vår evne til å kompromisse" - Flernivåanalyse av årsakene til dissens i straffesaker i Norges Høyesterett fra 1996 til 2011eng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Sammenliknende politikknob
dc.type.courseSAMPOL350eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus731114eng
dc.type.programMASV-SAPOeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record