| dc.description.abstract | Siden Osloavtalen i 1993 har Norge bidratt aktivt med økonomisk bistand til de palestinske områdene. De palestinske områdene er en av de største mottakerne av norsk bistand til tross for å bestå av et lite område og uten en fungerende stat. Det er nettopp mangelen på stat som er grunnen til denne massive støtten, ettersom mye av bistanden går til den fungerende palestinske selvstyremyndigheten "Palestinian National Authority (PNA ) som skulle lage grunnlaget for en fremtidig palestinsk stat. Til tross for manglende statsinstitusjoner, hadde de palestinske områdene et omfattende organisasjonsliv, som man betegner som det palestinske sivilsamfunnet. Både Norge og internasjonale donororganisasjoner så på sivilsamfunnet som en viktig faktor for den palestinske statsbygging, demokratisering og økonomisk utvikling, noe som resulterte at deler av bistandsbudsjettene til de palestinske områdene ble brukt på å styrke det sivilsamfunnet. I denne oppgaven vil gi rede for den norske bistanden til det palestinske sivilsamfunnet i perioden 1994-2005. Jeg vil se på hvilke begrunnelser Norge hadde for å støtte det palestinske sivilsamfunnet, hvordan denne bistanden ble kanalisert og i hvilken grad hendelser og utviklingstrekk i de palestinske områdene førte til endringer i bistanden. Problemstillinger og arbeidshypoteser Det jeg vil undersøke er hvor mye av norsk bistand som totalt ble tildelt det palestinske sivilsamfunnet og hvordan denne bistanden ble fordelt i henhold til fagforeninger, menneskerettighetsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, demokratiseringstiltak, osv. Hovedproblemstillingen min blir: Hvor mye av norsk bistand ble tildelt det palestinske sivilsamfunnet og hvilke type organisasjoner og prosjekter var det som ble støttet? Norsk bistandspolitikk bar i perioden preg av et fokus på menneskerettigheter, demokratisering og godt styresett i tillegg til ønske om å styrke kvinner og minoriteter. Jeg er interessert i å se hvordan dette manifisterter seg i holdningen til sivilsamfunnet og spesielt det det palestinske sivilsamfunnet. Min første hjelpeproblemstilling blir Hvordan forandret de norske holdningene til sivilsamfunnet generelt og det palestinske sivilsamfunnet seg i bistandsdebatten og hvilke faktorer var avgjørende? Jeg vil også undersøke hvorvidt ulike regjeringskonstellasjoner eller enkelte hendelser hadde noe innvirkning på tildelingen av disse midlene. Den andre hjelpeproblemstillingen min blir: Forekom det en merkbar forandring i fordelingen av midlene ut ifra hvem som satt i regjering? Til denne problemstillingen har jeg en arbeidshypotese: Ulike regjeringskonstellasjoner førte ulik bistandspolitikk ovenfor det palestinske sivilsamfunnet og prioriterte ulike type sivilsamfunnsstønader. Avgrensing Perioden oppgaven vil ta for seg er både årene under Fredsprosessen hvor Osloavtalen la premissene for fredsforhandlingene og utviklingen i de palestinske områdene og perioden mellom utbruddet av den andre intifadaen som markerte slutten Fredsprosessen og 2005. Jeg har valgt å avslutte i 2005, fordi det er slutten på borgerlige regjeringen som regjerte fra 2001-2005.I følge en de fleste dokumenter som omtaler søknader for støtte, så blir disse vedtatt i midten av året. Derfor vil jeg dele opp de ulike regjeringsperiodene etter hvilke år de var ansvarlig for... | en_US |
