Hvordan kan medieomtale påvirke sykefraværsadferd? En pilotstudie

Abstract

There circulates an anecdotal media effect" among Norwegian welfare scientists. This media effect attempts to describe variations in sickness absence by the assumption that the medias focus on absence influence the general absence in the public. A study of this media effect has not been attempted before. The aim of this project is to investigate whether there is such a link between media focus and absence. Finding this link will be sought using newspaper articles and national statistics on absence. My master thesis is a pilot study for this project. In the pilot I have coded 577 newspaper articles, from the years 2000-2010, from 7 different papers, re-garding sickness absence, by the means of quantitative content analysis. Eight out of the nine variables gets a satisfactory score in an inter-coder test. The variable Control" was, based on this test, considered to have an insufficient operalization. We find that all the variables, accept Hovedformidler", has a great amount of variation over time and under-categories and are therefore suitable for use in this project. The thesis concludes that this methodical design is suitable used on such data, and suggests changes and improvements on the design before it is to be used on a larger sample.

For å beskrive variasjoner i sykefraværet har det innen fagfeltet versert en anekdotisk «medieeffekt» - at omtale av sykefravær i media påvirker forekomsten av sykefravær i befolkningen. Denne medieeffekten er ikke tidligere blitt forsøkt studert. Dette prosjektet har som mål å undersøke om det finnes en slik kobling mellom medieomtale og sykefravær. Det skal forsøkes å gjøres ved hjelp av data fra avisartikler og statistikk over forekomst av sykefravær. I denne hovedoppgaven har jeg utført en pilotundersøkelse av dette prosjektet. I piloten har jeg kodet 577 avisartikler om sykefravær, fra syv norske aviser, fra årene 2000-2010, med bruk av kvantitativ innholdsanalyse. Vi finner at åtte av ni variabler oppnår tilfredsstillende grad av interratervariabilitet (ĸ ≥ .75 ), men at variabelen «Kontrollplassering» ikke er godt nok operasjonalisert. Alle variablene, bortsett fra «Hovedformidler» varierer over tid og mellom underkategorier i stor nok grad slik at de vil egne seg til å kunne kobles opp mot registerdata over sykefravær. Oppgaven finner at metoden egner seg godt til å besvare de metodiske spørsmålene og det blir foreslått forbedringer av designet for å bedre reliabilitet og validitet av studien.