"Mon et Societet derved ikke u-roeliges?" - idear om toleranse og samvitsfridom i Ludvig Holberg sin essayistikk

Abstract

This thesis examines ideas concerning toleration and freedom of conscience in a selection of essays by Ludvig Holberg. The selection is comprised of essays from the collections Moralske Tanker (1744) and Epistler (1748-1754). Primarily, the aim of this study is to determine what types of tolerance and what degree of freedom of conscience are championed in these texts and how the argumentation for this stance is developed. The thesis is methodologically grounded in a New Historicist understanding of texts as cultural products that shape and engage with societal questions by being a place of tensions' and negotiations' between different ideas. Holberg's essays are read in juxtaposition to two pinnacle works in the history of ideas on toleration; A Letter Concerning Toleration (1689) by the English philosopher John Locke and A Philosophical Commentary on These Words of the Gospel, Luke 14:23,"Compel Them to Come In, That My House May Be Full" (1686-1688) by the French philosopher Pierre Bayle. Locke and Bayle respectively represent two traditions in understanding the concept of toleration. Through close readings of Holberg's essays, this study argues that the essays subvert these two traditions, but remain more closely aligned with Locke on central issues. Moreover, the present thesis opens up a wider context around Holberg by drawing on new historical research concerning the European Enlightenment. Holberg's line of argument is understood in light of Jonathan Israel's moderate' enlightenment and David Sorkin's religious' enlightenment. The analysis highlights the religious foundation of Holberg's argument, as well as his personal commitment to Protestantism. Israel and Sorkin serve to contextualize the connection between Holberg and Locke, by stressing the role Locke played as a source of inspiration for moderate enlightenment ideas and for a rationalized' Protestantism. Locke's theories on toleration could be fused with traditional religious authorities and the notion of a Christian moral foundation for society. On the other hand, Locke defends the individual's right to freedom of conscience in religious matters. This thesis argues that Holberg, through negotiations between such considerations, establishes a Lockean' concept of toleration. Chiefly, this does not only entail the exclusion of `intolerant' physical threats, but also of immoral' ones, which through their convictions thwart the social equilibrium. Moreover, toleration was deemed to be a privilege', as the tolerated were granted privilege as exemptions to society at large. This theory of toleration contrasts Bayle's model, which advocates a general tolerance in relation to freedom of conscience, and only accepts the use of force against physical threats. The concept of freedom of conscience is in Holberg's case tied to his identity as a Protestant Christian, and is thereby entrapped in a theological context. Therefore, Holberg's argument cannot be understood as a radical' freedom of thought that can be transferred to other contexts. The thesis also engages with a discussion of Holberg scholarship, wherein the treatment of the tolerance question is critiqued for solely focusing on secular causes in accounting for the formation of Holberg's theory of tolerance, thus ignoring the role his identity as a Protestant and wish to protect a Christian moral community played in his argument.

Avhandlinga undersøker idear om toleranse og samvitsfridom i eit utval av Ludvig Holberg sin essayistikk. Utvalet er henta frå samlingane Moralske Tanker (1744) og Epistler (1748-1754). Hovudspørsmåla er kva form for toleranse og kva type samvitsfridom vert fremja i tekstane og korleis argumentasjonen for dette vert utforma. Til grunn for lesingane ligg eit nyhistorisk tekstsyn som framhevar tekstar som kulturprodukt i brei tyding og følgjande åstad for brytningar' og forhandlingar' mellom ulike idear. Essaya vert lesne i samband med to grunntekstar i historia om toleranse, A Letter Concerning Toleration (1689) av den engelske filosofen John Locke og A Philosophical Commentary on These Words of the Gospel, Luke 14:23, "Compel Them to Come In, That My House May Be Full" (1686-1688) av den franske filosofen Pierre Bayle. Locke og Bayle illustrere høvesvis to tradisjonar for å forstå konseptet toleranse'. Lesingane syner korleis essaya brytast mellom dei to tradisjonane, men ligg nærast Locke i avgjerande spørsmål. Avhandlinga etablerer ein breiare kontekst kring Holberg sine refleksjonar ved å nytte seg av nye historiske arbeid om europeisk opplysningstid. Holberg sin argumentasjon vert forstått i ljos av Jonathan Israel si moderate' opplysningsretning og David Sorkin si religiøse' opplysning. Særleg vert Holberg sin religiøst funderte argumentasjon og protestantiske identitet poengtert. Israel og Sorkin tener til å kontekstualisere samanhengen mellom Holberg og Locke ved å understreke Locke si rolle som inspirator for moderate opplysningsidear og ein rasjonalisert' protestantisme. Locke sin toleranse lot seg eine med omsyn til etablerte religiøse autoritetar og eit kristent moralgrunnlag for fellesskapen. Samstundes forsvara Locke einskildmenneske sitt frie samvit i religiøse spørsmål. Avhandlinga argumenterer følgjande for at Holberg gjennom forhandlingar mellom slike omsyn, utformar eit 'lockeansk' toleranseomgrep. For det fyrste inneber dette at ikkje berre dei intolerante' fysiske trugslane vert ekskludert, men også dei umoralske' som med si overtyding skakar opp fellesskapen. For det andre vert toleranse rekna som eit privilegium', og dei tolererte privilegerte unntak frå fellesskapen. Dette står i motsetnad til Bayle som argumenterer for ein ålmenn toleranse av omsyn til samvitsfridom, og berre maktbruk mot fysiske trugslar. Samvitsfridom vert for Holberg knyt til identiteten som protestantisk kristen, og slik lukka inne i ein teologisk kontekst. Det er difor ikkje ein radikal' tankfridom som kan verte overført på andre område. Avhandlinga inneheld også diskusjon av Holberg-resepsjonen. Deira handsaming av toleranseproblematikken vert kritisert mellom anna for å legge mest eintydige sekulære årsaker til grunn for utforminga av Holberg sitt toleranseomgrep, og følgjande oversjå rolla identiteten som protestant og ynskje om å verne ein kristen moralsk fellesskap spelar i argumentasjonen hans.