Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkår, Matildeeng
dc.date.accessioned2013-03-08T08:33:45Z
dc.date.available2013-03-08T08:33:45Z
dc.date.issued2012-04-26eng
dc.date.submitted2012-04-26eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/6405
dc.description.abstractFormålet med denne masteroppgaven har vært å klargjøre utbredelsen og alderen av de is-marginale avsetningene i feltområdet som er lokalisert på Bjorøy, Tyssøy og Håkonshella, sørvest for Bergen, Hordaland, Norge. Det er blitt kartlagt flere morenerygger, isranddelta, randåser og iskontaktskråninger på øyene. De glasiale avsetningene er lokalisert i et nord-sør-transekt som krysser hele feltområdet. Is-marginen fra innlandsisen har blitt rekonstruert basert på detaljert kartlegging av kvartærgeologiske avsetninger, georadar og sediment-kjerner. I den rekonstruerte modellen er brefronten formet som en tynn lobe, hvor topografi og kalving i fjordene er viktige prosesser som er bestemmende for plassering og utbredelse av isen. Den nye modellen er diskutert med gjeldende teori for utbredelsen av isdekke under deglasiasjonen i Bergensområdet, hvor yngre dryas-fremstøtet (YD) blir særskilt vektlagt. To sediment-kjerner ble tatt fra Store Hellervatn på Bjorøy, hvor følgende analyser ble utført på kjerne SHP211: magnetisk susceptibilitet (MS), glødetap (LOI), massetetthet (DBD), totalt organisk karbon (TOC), kornstørrelseanalyse (våtsikting og sedigraf), røntgenfluorescens (XRF) og radiokarbondatering. Innsjøsedimentene består av ulike typer morene slik som bunnmorene, kohesiv og ikke-kohesiv flyt-morene, fragmenter av skjell og paraglasialt materiale. Innlandsisen trakk seg tilbake fra feltområdet en tid før 14 320 ± 225 kal. år BP. Mollusker som har blitt avsatt i SHP211 og datert, levde i fjorden øst for Bjorøy igjennom bølling og allerød. Det er ikke funnet noe tegn på et brefremstøt i tidsintervallet mellom bølling og yngre dryas, som indikerer at et eldre dryas-brefremstøt sannsynligvis ikke har forekommet i feltområdet. Breen rykker frem igjen etter 13 150 ± 70 kal. år BP, og de glasiale sedimentene observert i feltområdet ble avsatt mellom 13 150 ± 70 kal. år BP and 11 325 ± 80 kal. år BP, noe som gir dem en yngre dryas-alder. Isdekket fra yngre dryas hadde sin maksimumsposisjon i feltområdet, hvor de vestlige deler av øyene da var isfrie. Isen trakk seg tilbake og vegetasjonen var reetablert på øyene tidlig i holocen rundt 11 305 ± 90 kal. år BP. Kalibrering av dateringer som har marin opprinnelse kan være problematisk i forhold til marin reservoar-alder (MRA) og regionalt avvik (ΔR). Det er ikke nødvendig å ta hensyn til her, på grunn av at forskjellene mellom MRA fra bølling og allerød er relativt lik dagens.en_US
dc.description.abstractThe purpose of this master thesis has been to clarify the extent and age of the ice marginal deposits in the field area which is located at Bjorøy, Tyssøy and Håkonhella, south west of Bergen, Hordaland, Norway. It's been mapped several moraine ridges, ice contact delta and ice contact slopes across the islands. The glacial deposits are located in a north-south transect that crosses the entire field area. Based on detailed mapping of quaternary deposits, ground penetrating radar (GPR) and sediment-cores, the ice margin from the inland ice have been reconstructed. The glacier front in this model is shaped like a thin lobe where topography and calving in the fords are important processes that determines the placement and extent of the ice. The new model is discussed with the present theory on the extent of the ice cap during the deglaciation phase in the Bergen area, with emphasis on the Younger Dryas advance. Two piston sediment cores where taken from Store Hellervatn at Bjorøy. The following analysis where performed on core SHP211: magnetic susceptibility (MS), loss-on-ignition (LOI), dry-bulk-density (DBD), total organic carbon (TOC), grain size distribution (wet sieving and sedigraph), X-ray fluorescence (XRF) and radiocarbon dating. The lake sediments are composed of various kinds of till such as basal till, cohesive and cohesion less flow-till, fragments of molluscs and paraglacial material. The inland ice retreated from the field area some time before 14 320 ± 225 cal. year BP. Molluscs that has been deposited in SHP211 and dated, lived in the fjord east of Bjorøy throughout Bølling and Allerød. There is found no sign of a glacial advance in the time interval between Bølling and Younger Dryas, which indicate that an Older Dryas advance has probably not taken place in the field area. The ice advances after 13 150 ± 70 cal. year BP, where the glacial sediments was deposited between 13 150 ± 70 cal. year BP and 11 325 ± 80 cal. year BP, that gives them a Younger Dryas age. The ice cap from Younger Dryas had its maximum position in the field area, and the western part of the island was ice free during that time. The ice subsided and the vegetation was re-established on the islands in early Holocene around 11 305 ± 90 cal. year BP. Calibration when considering dating samples of marine origin can be problematic in respect to marine reservoir age (MRA) and regional offset (ΔR). It is not necessary to take into consideration in this case, because of the differences between present MRA and that of Bølling and Allerød is relatively similar.en_US
dc.format.extent14558068 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleKvartærgeolgisk kartlegging og rekonstruksjon av is-marginale avsetninger på Bjorøy, Tyssøy og Håkonshella, sørvest for Bergen - implikasjoner for yngre dryas-marginen i Bergensområdeteng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderCopyrigt the author. All rights reserveden_US
dc.description.localcodeGEO350
dc.description.localcodeMASV-GEOG
dc.subject.nus733111eng
fs.subjectcodeGEO350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel