Samspill i grenseland: Skjevutvikling og belastninger hos barn av mødre med borderlinefungering

Abstract

Borderline personality disorder (BPD) is considered a serious mental illness marked by unstable moods, impulsive behavior, emotion regulation deficits, and severe disruption of interpersonal relationships. The diagnosis is assumedly related to an elevated likelihood of problematic parenting behavior, yet little research has examined the association between parental BPD and offspring psychopathology and psychosocial functioning. The purpose of this thesis is to explore the adverse consequences of mother-child-interactions for BPD offspring. The effects of several psychological, familial, social and economic factors on maternal parenting are discussed. In general, mothers with BPD are more likely to engage in problematic child rearing behaviors, and tend to be less sensitive and emotionally available than non-borderline mothers. Children of mothers with BPD are exposed to numerous risk factors, and are more likely to be psychologically maladjusted than both children of healthy controls and children of mothers with other psychiatric disorders. Several factors seem to mediate the relationship between maternal diagnosis and negative offspring outcomes.

Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) er kjennetegnet ved svingende stemningsleie, impulsiv atferd, problemer med emosjonsregulering, og alvorlige vansker i mellommenneskelige relasjoner. Selv om diagnosen antas å være forbundet med problematisk foreldreatferd, har lite forskning undersøkt sammenhengen mellom BPD hos foreldre og utvikling av psykopatologi og psykososiale vansker hos barna deres. Hensikten med denne oppgaven er å utforske på hvilken måte interaksjonen mellom mødre med borderlinefungering og barna deres kan være skadelig for barna. En rekke psykologiske, familiære, sosiale og økonomiske forhold som kan tenkes å ha betydning for mødrenes fungering vil bli diskutert. Som gruppe har mødre med BPD forhøyet risiko for svak foreldrefungering, og ser ut til å være mindre sensitive og emosjonelt tilgjengelige overfor barna sine. Samtidig utsettes barna for flere psykologiske belastninger, og har høyere sannsynlighet for skjevutvikling, enn både barn av mødre uten påvist psykopatologi og barn av mødre med andre psykiske lidelser. En rekke faktorer må antas å mediere sammenhengen mellom mors diagnose og uheldige konsekvenser for barna.