| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgåva har vore å undersøkja korleis organisasjonar kommuniserar på Twitter. Eg har gjennomført fira kvalitative intervju, men intensjon om å tilby eit kvalitativt perspektiv på temaet, gjennom å sjå eigen data i lys av anna forsking på Twitter, forsking som ofte er kvantitativ. Forsking på Twitter har blant anna vist at organisasjonar i stor grad einvegskommuniserar på Twitter, trass i moglegheiter for dialog med andre brukarar. Forsking har og vist avgrensingar og moglegheiter ved verkty som retvitring og deling av lenker på mikrobloggen, og at Twitter tilbyr og forlangar ei anna form for kommunikasjon enn andre sosiale nettverk. Skal ein lukkast som brukar av Twitter er ei strategisk tilnærming til kommuniseringa der å føretrekkja. I diskusjonsdelen kjem eg fram til at organisasjonar i liten grad kommuniserar ut frå ein eigen strategi for Twitter, at retvitring og lenker er mykje nytta verkty, medan det finnes meir ynskje om enn faktisk dialog blant organisasjonar på Twitter - einvegskommunikasjon dominerar. Organisasjonar flest kommuniserar heller trygt på Twitter, enn innovativt og vågalt. | en_US |
