Albert Camus et l'essai. Une lecture de "Noces" et de "L'Été"

Abstract

Denne oppgaven gjør en lesning av to essaysamlinger av Albert Camus, "Noces" og "L'Été". Disse er lite kommentert i Camus' øvrige forfatterskap. Dette har vært motiverende for arbeidet mitt, men har også gjort det nødvendig å finne en egen angrepsvinkel til tekstene. Jeg valgte å ta utgangspunkt i essaysjangeren, og hvordan Camus forholder seg til denne. Her har "essayets far" Michel de Montaigne vært en viktig modell. Derfor har jeg startet oppgaven med å ta for meg hovedtrekk fra Montaignes Essais. Mye av fokuset har vært på umiddelbarheten vi finner i essayet, dette "her og nå" som gir rom for spontane oppdagelser. Deretter har jeg sett på Camus' essays i lys av Montaigne, for å se hvordan Camus hører hjemme i essaysjangeren og hva som er spesifikt i Camus' bruk av den. Dette har fått meg til å oppdage at Camus virker mer nær omgivelsene sine enn Montaigne. Hvordan han (i form av et 'jeg') primært er til stede i essayene som kropp slo meg spesielt. Her blir ordet "kroppsglede" virkelig vekket til live. Dette fikk meg til å dra linjer til filosofen Maurice Merleau-Ponty, som har kroppen som en sentral dimensjon i sitt verk. Jeg ville dermed legge vekt på Camus sin sensibilitet i sammenheng med essaysjangeren, med støtte i Merleau-Ponty. Problematikken min handler om hvilken rolle 'jeget' har når verden virker så tilstede i ham, og om hvordan verden med andre ord bidrar til å forme et 'jeg'. Et viktig punkt i analysen av "Noces" og "L'Été" er hvordan disse tekstene ser på stedet som en identitetsforankring. Jeg tar for meg hvordan vårt forhold til verden utspiller seg i et spesielt rom, og i hvor høy grad dette forholdet er kroppsliggjort - om det er på en strand, i en ørken eller blant ruiner. Analysedelen tar nemlig for seg hvordan 'jeget' i essayene sanser og persiperer. Her sees det på hvilken betydning det konkrete har for forståelsen av verden for 'jeget'. På slutten av oppgaven vender jeg tilbake til Montaigne for å gjøre en kort sammenligning mellom ham og Camus sin fremstilling av et 'jeg'. Oppgaven ender i dilemmaet om hvorvidt jeget' finnes som en autonom størrelse, i en tilværelse som blir mer absurd jo vakrere verden er.