Show simple item record

dc.contributor.authorTollaksvik, Tinaeng
dc.date.accessioned2013-06-26T05:48:57Z
dc.date.available2013-06-26T05:48:57Z
dc.date.issued2013-05-15eng
dc.date.submitted2013-05-15eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/6737
dc.description.abstractDenne masteroppgåva omhandlar kvinnenamna i Røldal, Suldal og Vinje prestegjeld på 1800-talet. Desse stadane ligg skjerma til av høge fjell, og spesielt Røldal og Vinje har vore isolerte store delar av året i tidlegare tider på grunn av naturtilhøva. Om vinteren var kontakten med andre bygder minimal, men i sommarhalvåret hadde desse områda mykje kontakt med grannebygdene. Det var òg slik at Røldal var eit annekssokn til Suldal fram til år 1859. Det eg ville finne ut av, var om, og i kva grad, kvinnenamna vart modernisert i desse områda. I tillegg ville eg undersøke om kontakten mellom bygdene kan ha ført til spreiing av namn og namneformer, og om kvinnenamna i Røldal hadde flest trekk frå Sørvestlandet eller Telemark. Hypotesane var at namnetilfanget i desse bygdene var tradisjonelt, og at moderniseringa på 1800-talet var svak. Eg venta òg at det ville vere ein skilnad mellom bygdene, og at Suldal var den staden med mest modernisering i namnetilfanget. Kjelder for undersøkinga har vore folketeljingane frå 1801 og 1900, medan i arbeidet med dobbelnamn har eg i hovudsak nytta kyrkjebøker. Namnetilfanget i desse bygdene er stabilt. Frå 1801 til 1900 kjem det til fleire nye og meir moderne namn i desse prestegjelda. Suldal får flest nye namn, deretter kjem Røldal, og til sist Vinje. Dei mest populære namna i 1900 er stort sett dei same som i 1801 i alle prestegjelda. Dei nye namna er lågfrekvente, ofte med eitt til to belegg. Suldal skil seg frå dei to andre stadane sidan dette prestegjeldet har meir moderne namn, og i bruken av dobbelnamn. Vinje og Røldal er framleis tradisjonelle i 1900, og det er færre moderne namn å finne her enn i Suldal. Når det gjeld om Røldal har flest namnetrekk frå Sørvestlandet eller Telemark, blei konklusjonen at namnetilfanget er typisk vestlandsk i 1801, sjølv om vi finn nokre namn som hadde kjerneområde i Telemark. I 1900 liknar Røldal meir på Vinje og andre fjellbygder mellom aust og vest enn Suldal. Vestlandsnamna dominerar framleis, men når moderniseringa ikkje har fått noko gjennomslag i namnematerialet, skil Røldal seg frå bygder lenger ute mot kysten.eng
dc.description.abstractThis master thesis deals with female names in Røldal, Suldal and Vinje parishes in the 1800s. These communities lie sheltered by high mountains, and especially Røldal and Vinje has been isolated most of the year in earlier times due to natural conditions. In winter, the contact with other villages was minimal, but during the summer these areas had much contact with nearby villages. Also, Røldal was an annex parish to Suldal until the year 1859. What I wanted to find out was whether, and to what extent, female names became modernized in these areas. In addition, I would investigate if the contact between communities may have led to the expansion of names and name forms, and if the female names in Røldal had more similarities to South-Western Norway or Telemark. My hypotheses were that the names in these villages were traditional, and that the modernization in the 1800s was weak. I also suspected there would be a difference between the villages, and that Suldal was the place with the most modernization in names. The sources for the investigation were the 1801 and 1900 censuses, and I have mainly used parish registers while working on double names. The names in these villages are stable. From 1801 to 1900 there are several new and more modern names in these parishes. Suldal gets the most new names, then comes Røldal and finally Vinje. The most popular names in 1900 are mostly the same as 1801 in all parishes. The new names are low frequent, often with one or two occurences. Suldal differs from the other two places regarding the occurrences of more modern names, and the use of double names. Vinje and Røldal are still traditional in 1900, and there are fewer modern names to find here than in Suldal. Regarding whether Røldal has more similar names to the west coast or Telemark, the conclusion is that the names were typical West-Norwegian in 1801, although we can find several names that had their core area in Telemark. In 1900, Røldal is more similar to Vinje and other mountain villages between east and west in Norway than Suldal. South-Western names are still dominating, but since the modernization has not gotten any breakthrough in the name material, Røldal is different from villages further out towards the coast.eng
dc.format.extent2129789 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectKvinnenamneng
dc.subjectNamneng
dc.subjectRøldaleng
dc.subjectSuldaleng
dc.subjectVinjeeng
dc.subjectRyfylkeeng
dc.subjectTelemarkeng
dc.subjectNamnegranskingeng
dc.subjectNavneng
dc.subjectKvinnenavneng
dc.subjectModerniseringeng
dc.subjectPersonnavneng
dc.subjectPersonnamneng
dc.subjectDobbelnamneng
dc.subjectDobbeltnavneng
dc.subjectAvleiingsnamneng
dc.titleKvinnenamn i tre fjellbygder -Ei undersøking av kvinnenamna i Røldal, Suldal og Vinje med grunnlag i 1801- og 1900-folketeljingane og kyrkjebøkereng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Nordisk språk og litteraturnob
dc.type.courseNOLISP350eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus711123eng
dc.type.programMAHF-NORDeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record