The Multimedia Expanse: Students' perceived learning outcome from, and attitudes toward, multimodal and traditional lectures

Abstract

The purpose of this study was to examine students' attitudes toward multimodal presentations (AtMP) and traditional lectures (AtTL). A literature review of current research on this topic suggests that students generally have more positive attitudes toward the former rather than the latter, but few of these studies has a focal point on different study programmes and students within hard and soft sciences. Similarly, media literacy and technology ambivalence is seldom seen in relation with students' perception of instructional mediums, and the distinction between methods and mediums seems to be mostly ignored. Set within a Norwegian context and observed through the lens of what Richard Mayer and his colleagues define as the Cognitive Theory of Multimedia Learning, the current study intended to measure whether a relationship existed between students' attitudes toward the two instructional mediums, media literacy and four study programmes (psychology, dentistry, education and medicine). The study was quantitative in design addressing seven research questions. One hundred and sixty-five students, attending either the university or a university college in Bergen, completed a questionnaire presented during four separate plenary lectures. The attitude scales (AtMP and AtTL), serving as the main instruments in the study, were built upon four items measuring the students' perception of the lecture structure, learning outcome, motivation to attend lectures and interaction between students and lecturer when one of the two lecturing mediums were used. Both descriptive and inferential statistics were applied (correlation, one-way analysis of variance and regression). The results indicated a strong negative relationship between AtMP and AtTL, meaning positive attitudes toward one would likely signify negative attitudes toward the other. Medicine students differed significantly from all the other study programmes, favouring traditional lectures over multimodal presentations. Furthermore, there was a positive relationship between students' perception of their lecturers' media literacy, didactic awareness and AtMP, though no such relationship was found with AtTL. Implications of this study suggested that many of the students wish for more complex multimodal presentations in their lectures; moreover, it should not be taken for granted that students are undivided positive toward indiscriminate use of PowerPoint or similar software. The discussion concludes that more research is needed on the actual use of multimodal presentations in Norwegian higher education.

Formålet med denne studien var å undersøke studentar sine haldningar til multimodale presentasjonar (AtMP) og tradisjonell tavleundervising (AtTL). Ein litteraturgjennomgang av forsking innan emnet gjev inntrykk av at studentar generelt har meir positive haldningar til fyrstnemnde framfor sistnemnde, men få av desse studiane tek for seg forskjellige studieprogram og studentar innanfor harde og mjuke vitskapsfelt. Samstundes vert digital kompetanse og ambivalens knytt til teknologi sjeldan sett i samanheng med studentar si oppfatning av undervisingsmediet, og skiljet mellom metode og medium vert i stor grad ignorert. Sett i ein norsk kontekst, og vurdert ut frå det Richard Mayer og kollegane hans omtalar som the Cognitive Theory of Multimedia Learning, var studien meint på å måle om det var eit tilhøve mellom studentane sine haldningar til undervisingsmedium, digital kompetanse og fire studieprogram (psykologi, odontologi, pedagogikk og medisin). Studien hadde eit kvantitativt design og tok for seg sju forskingsspørsmål. Eit hundre og sekstifem studentar, frå anten universitetet eller ein høgskule i Bergen, fullførte eit spørjeskjema som vart presentert i løpet av fire uavhengige forelesingar. Haldningsskalaane (AtMP og AtTL), som utgjorde hovudverktyet i studien, var sett saman av fire element som målte studentane sine oppfatningar av undervisingsstrukturen, læringsutbyttet, motivasjon til å møte på forelesing og interaksjon mellom forelesar og student når eit av to undervisingsmedium vart brukt. Både deskriptiv- og slutningsstatistikk vart nytta (korrelasjon, einvegs variansanalyse og regresjon). Resultata gav indikasjonar på eit sterkt negativt forhold mellom AtMP og AtTL, med andre ord var positive haldningar til eit undervisingsmedium ofte avspegla i negative haldningar til det andre. Medisinstudentane var signifikant forskjellige frå dei andre studentane ved at dei føretrakk tradisjonell tavleundervising framfor multimodale presentasjonar. Samstundes vart det funne eit positivt tilhøve mellom AtMP og studentane si oppfatning av digital kompetanse og didaktisk innsikt hjå førelesarane. Denne relasjonen var ikkje gjeldande for AtTL. Studien gav indikasjonar på at mange av studentane ynskjer at førelesarar i større grad nyttar seg av komplekse multimodale presentasjonar, og samstundes at det ikkje er naturgitt at studentar er udelt positive til ukritisk bruk av PowerPoint eller liknande programvare. Diskusjonen avsluttast med ei tilråding om meir forsking på den faktiske bruken av multimodale presentasjonar innan høgare utdanning i Noreg.