Elevrepresentasjon i formelle utvalg i skolen - Reell eller symbolsk medvirkning

Abstract

The Education Act and the UN Convention on the Rights of the Child states that children and young people are entitled to participation in school. Pupils' opinions about teaching and the social environment should be heard and considered in decision-making. Reasons for child participation in school can be related to development of citizenship and democracy, to participation as a right, and as a way of empowerment and enhancement of self esteem amongst children. Since 2005, all schools are required to have a school environment committee with representatives from the school management, teachers, parents, pupils and the municipality. The purpose of the school environment committee is to ensure that pupils have influence on the learning environment, and to involve pupils in efforts to improve it (The Directorate for Education and Training, 2011). This is a very formal and bureaucratic arena for participation. In my thesis I examine how pupils in lower secondary schools perceive their participation in formal committees in school. I am interested in their views on reasons for pupil representation, and how they perceive the level of influence and their own role in meetings and decision-making processes. The study is based on interviews with eight pupils from three schools in Bergen. I use qualitative methods and an interpretative framework. I conducted group interviews, transcribed and processed the interviews through meaning condensation. My findings are then analysed on three levels, using a model by Kvale & Brinkmann (2009). I place my findings in a broader context using democracy theory and right based models for participation. The models provide useful perspectives and criteria for levels of democracy and quality of participation processes with children and young people. Reasons for participation in school are complex and partly unclear. My findings indicate that elections and representation in committees fulfil minimum levels of democracy. The situation regarding pupils' influence on the scope and case management processes in school is more critical. Lack of training, information, time to case preparation and discussions in class are challenges pupils face. The degree of involvement and the quality of participation processes depends strongly on teachers and school management. Each school and committee must themselves define limits and content of pupils' participation in school, based on the legal framework. My informants claim influence, power and participation through their role as representatives. Personal development and increased self confidence are additional benefits, even if the formal context makes them shy at first. Pupils regard their participation as important since they are the centre of schools activities, and should therefore be heard and consulted in matters concerning them. Pupils have knowledge and insights about school, and it is crucial for them to have influence on their everyday life. My informants regard their participation as a part of a joint cooperation for a better school. Participation as democracy training is not mentioned by any of my informants. Pupils feel that they are included and respected during committee meetings; the formal structures ensure that everyone has their say. Pupil representation in committees may not meet minimum levels of democracy and quality standards of participation, but the way adults meet and respond to pupils is crucial for their perception of participation and involvement. The responsiveness of adults can compensate for lack of democratic rights and thorough participation processes in schools.

Barn og unge i skolen har rett til medbestemmelse, og til å si sin mening om undervisning og trivsel ved skolen. Retten slås fast i skolens lov- og planverk, med referanse til FNs konvensjon om barnets rettigheter. Begrunnelser for barns medvirkning i skolen kan knyttes til demokratiopplæring, til deltakelse som rettighet og til utviklingen av sosiale ferdigheter. Siden 2005 er alle skoler pålagt å ha et skolemiljøutvalg. I skolemiljøutvalget er skolens ledelse, lærere, foreldre og elever representert, samt en representant fra kommunen. Hensikten med skolemiljøutvalg er å sikre elevenes bidrag i arbeidet med et godt skolemiljø (Utdanningsdirektoratet, 2011). Barn deltar og samhandler her med voksne i en svært formell og byråkratisk kontekst. Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvordan elever i ungdomsskolen opplever sin deltakelse i formelle utvalg. Jeg er interessert i elevenes egne begrunnelser for elevrepresentasjon i slike utvalg, og hvordan de selv opplever sin rolle og graden av innflytelse i utvalgene. Studien baserer seg på intervjuer med åtte elevrepresentanter fra tre ungdomsskoler i Bergen. Studien har en kvalitativ tilnærming og fortolknings-ramme. Intervjuene ble gjennomført i gruppe, transkribert og bearbeidet gjennom meiningsfortetning. Funnene presenteres på tre analysenivå etter modell av Kvale & Brinkmann (2009). De settes så inn i en overordnet kontekst ved hjelp av aktuell demokratiteori og rettighetsbaserte prosedyremodeller for deltakelse. Modellene bidrar med nyttige perspektiver om minstekrav for demokrati, og vurdering av kvaliteten på medvirkningsprosesser med barn og unge i skolen. Skolens begrunnelser for medvirkning og demokratisk deltakelse er sammensatte og til dels uklare. Funnene indikerer at valgordninger og representasjon til utvalg oppfyller minstekrav for demokrati, status er mer kritisk når det gjelder elevenes innflytelse på saksomfang og prosedyrer for saksbehandling. Mangel på opplæring, informasjon, tid til saksforberedelser og drøftinger er en utfordring. Graden av involvering og kvaliteten på prosessene avhenger sterkt av den enkelte lærer og ledelsen ved skolen. Det er i stor 3 grad opp til den enkelte skole og utvalg å definere rammer og innhold for elevers innflytelse i skolen, ut fra generelle, formelle krav i lovverket. Elevene opplever imidlertid både innflytelse, makt og medvirkning gjennom representasjonen i utvalgene. De beskriver også en positiv, personlig utvikling og økt selvtillit som følge av deltakelsen, på tross av at den formelle konteksten gjør dem sjenert i starten. Informantene begrunner deltakelsen med at elevene er sentrum for skolens aktivitet, og at de derfor bør bli hørt og ha innflytelse i skolen. Elever har unik kunnskap om skolen, og de understreker sterkt viktigheten av å kunne påvirke egen skolehverdag. Informantene ser deltakelsen som del av et samarbeid for å skape en bedre skole. De nevner ikke demokratiopplæring som begrunnelse for deltakelsen. Elevene opplever å bli inkludert og lyttet til i saksgjennomgangen på møtene, formelle strukturer sikrer at alle kommer til orde. Deltakelsen oppfyller riktignok ikke demokratiske minstekrav og alle kvalitetsstandarder for medvirkning, men måten de voksne møter elevene på er helt sentral for opplevelsen av deltakelse og involvering. Voksnes responsitivitet kan slik oppveie både for manglende formelle, demokratiske rettigheter og godt tilrettelagte medvirkningsprosesser i skolen.