Hvor langt strekker selskapets rett til endringer seg. Den ytre grense for selskapets endringskompetanse og forholdet mellom negative endringer og avbestilling

Abstract

Endringsregler finnes i de fleste større tilvirkningskontrakter. De vil variere noe, men er mye bygget over "samme lest". Som grunnlag for oppgaven har jeg brukt fabrikasjonskontrakten NF 05. Den er kjent innen norsk sektor og har et godt utviklet prosessuelt og materielt system for synliggjøring, håndtering og løsninger for endringssituasjoner. Kontrakten er et resultat av grundige forhandlinger mellom to parter, representanter for selskap og leverandør, og blir reviderte med jevne mellomrom, etter hvert som det påvises behov for endringer. I tillegg har kontrakten fungert som mal for en del andre kontrakter, blant annet landentreprisekontrakten NS 8405. Derfor fungerer den godt som utgangspunkt når man skal redegjøre for bruken av endringsreglene. Hele endringsregelsystemet er omfattende. For omfattende til at det kan redegjøres for alle sider ved det i en oppgave. Et område måtte velges, og det er da blitt hvor langt selskapets rett til å pålegge endringer går. Hva er vilkåret i kontraktens art.12? Hva er tålegrensen i henhold til dette vilkåret? Kan det påvises klare grenser for hvor langt selskapets endringskompetanse strekker seg?

Selskapet har ikke bare rett til å pålegge det man kan kalle "positive endringer, det vil si noe som medfører økning i arbeidet. Eller det som omfatter endringer tilknyttet arbeidets karakter, kvalitet, art eller utførelse. Det har og en rett til å pålegge leverandør en reduksjon i omfanget av arbeidet. Dette skjer ved negativ endringsordre. Også her må det gå en grense for hva som faller inn under selskapets endringskompetanse. I de fleste kontraktsforhold vil dette avgrenses mot de tilfeller som gjelder avbestilling. Men kontrakten inneholder ingen klar avgrensing mellom disse to tilfellene. Problemstillingen blir da om dette krysningspunktet kan defineres klart. Denne grensen har betydning for leverandøren i forhold til vederlagsjusteringen, fordi det skjer på to ulike måter, alt etter om det dreier seg om en negativ endringsordre eller en avbestilling. Det blir også redegjort for bakgrunn og behovet for endringer, en del materielle regler og rettslig plassering.