| dc.description.abstract | Bakgrunn: Så mange som 70-90 % av ansatte i kommunal helsetjeneste jobber i deltidsstilling. Flere omorganiseringer de senere år har hatt som mål å effektivisere helsetjenesten og utnytte begrensede helseressurser bedre, samtidig som det stilles stadig større forventninger til kvaliteten på helsetjenestene. Den utstrakte bruken av deltidsstillinger påvirker den daglige driften av sykehjemsavdelinger og presset på hvordan ledere drifter avdelingene er stort. Det er skrevet mange utredninger om bruk av deltids- og heltidsstillinger i helsetjenesten, men svært få av disse har hatt fokus på helselederne. Hensikt: Denne masterstudien søker å finne ut hvordan ledere på sykehjem bruker deltidsstillinger i sine avdelinger, om de foretrekker numerisk fleksibilitet eller funksjonell fleksibilitet. Studien søker også å kartlegge ledernes beslutningsgrunnlag når de velger om de skal satse på bruk av deltids- eller heltidsstillinger, dette vurderes ved hjelp av et lite knippe beslutningsmodeller. Materiale: Intervjudata fra seks avdelingsledere fra seks ulike sykehjem i Bergen kommune. Metode: Kvalitativ metode med individuelle intervju. Resultat: Lederne foretrekker stor grad av numerisk fleksibilitet i avdelingene. Å disponere et høyt antall deltidsansatte gir lederne en «intern vikarpool» som de kan hente inn ansatte fra på kort varsel ved sykefravær. Numerisk fleksibilitet foretrekkes også av økonomiske grunner for å drifte avdelingene billigst mulig. Lederne tilpasser bemanningen i forhold til pasientenes pleiebehov og døgnrytme. De ønsker å fremme funksjonell fleksibilitet i avdelingene, men sier det er vanskelig å prioritere funksjonell fleksibilitet på grunn av krav til bemanning i helger og begrensninger i turnusoppsett. Lederne opplever en alternativløshet til dagens bruk av deltidsstillinger. Deres beslutningsgrunnlag passer med en regelbasert beslutningsmodell. De har overtatt etablerte turnusoppsett som er «arvet» fra deres forgjengere og de følger lover og regler når de tar beslutninger. Det er lite kjennskap til alternative tiltak som kan redusere den ustrakte bruken av deltidsstillinger, lederne har derfor vanskelig for å ta annet enn rutinebeslutninger. Konklusjon: Lederne i denne studien ønsker en avdeling med både numerisk og funksjonell fleksibilitet. De seks avdelingene driftes med en stor grad av numerisk fleksibilitet og lederne opplever at strukturelle begrensninger gjør det vanskelig å prioritere funksjonell fleksibilitet. De har liten kjennskap til alternativer og denne alternativløsheten gjør det vanskelig eller umulig for lederne å ta valg som kan redusere den utstrakte bruken av deltidsstillinger. | en_US |
