| dc.description.abstract | Abstrakt I denne masteroppgaven har jeg studert stedstilhørighet og reproduksjon av tradisjoner i en bygd i Hardanger. Ved å kontekstualisere bøndenes arv av odelsgård og overføringen av gården til neste generasjon, viser jeg hvordan tradisjoner knyttet til odelsgården forvaltes og reproduseres. Jeg tar for meg både den materielle og immaterielle arven ved et gårdsbruk. Ved hjelp av den materielle arven studerer jeg ulike arvestykker blant gårdshuset, andre uthus, gjenstander som maskiner, bunad- og mattradisjoner, gamle diplomer, o.l. fra forfedre til neste generasjon. I tillegg til den materielle arven ved et gårdsbruk studerer jeg også ulike aspekter ved den immaterielle arven, som for eksempel navneskikker, det vil si oppkalling etter farfar og farmor på odelsgården. Videre diskuterer jeg slektskapsbånd og ulike faktorer om hva er det som gjør at odelsguttene overtar gården fremfor odelsjenter. Altså, både ved materiell og immateriell arv skapes det bånd til odelsgården. Denne tilknytningen skapes gjennom sosialisering og oppvekst, som da igjen kommer til uttrykk gjennom pliktfølelse og ansvar i kontinuiteten av odelsgården. I tillegg studerer jeg hvordan odelstenkningen adopteres av andre familiebedrifter i bygden. Videre i oppgaven studerer jeg sosial ulikhet i samfunnet og hvordan bøndene synliggjør sin posisjon gjennom reproduksjon av tradisjoner som uttrykk for stedstilhørighet, men også gjennom kategoriseringer. Disse kategoriseringene kommer til uttrykk ved selvtilskriving og tilskriving av sosial identitet, som for eksempel innfødte, tilflyttere, innvandrere, o.l. Samtidig diskuterer jeg den lokale tilhørigheten i forhold til stereotypier om nabogrender, og ikke minst konflikter om ressursfordeling i kommunen. | en_US |
