'Norwegian English': English native speakers' attitudes to Norwegian-accented English

Abstract

Abstract The purpose of this study is to give insight into what English people think of Norwegians speaking English, and how this view varies depending on the foreign-accentedness. How will a Norwegian speaking heavy Norwegian-accented English be perceived compared to a Norwegian who has only a light Norwegian accent in his or her English, thereby sounding more as a Standard British English speaker? Will Norwegians speaking English with a very heavy Norwegian accent be subject to stigmatising and mockery by English people? Are Norwegians esteemed in general by English people? This study uses the matched guise technique to discover English attitudes to Norwegian-accented English, and the respondents did the survey online. The attitudes in this study are categorised into two groups; Prestige and Sociability. The study shows that Norwegian-accented English accents with few Norwegian phonological tokens present are seen as more prestigious than Norwegian-accented English accents with a high presence of Norwegian phonological tokens, but the latter accents do not receive negative Prestige evaluations. The non-Norwegian phonological variants used in the recordings are those of Received Pronunciation, which means that the English accents in the study with a low presence of Norwegian phonological tokens are to be considered as RP, or rather close to RP'. The study can not conclude on anything regarding Sociability, and there are few studies to refer to in this field. The results from Sociability are inconclusive. In addition, the study investigates whether or not Norwegians are rated higher for Prestige and Sociability by the respondents depending on if they know the speakers are Norwegian are not. The results from this are inconclusive. Overall, Norwegians are relatively well liked, and there are few negative attitudes to Norwegians in general or any of the Norwegian speakers. This study shows that having a less noticeable foreign-accent when speaking English can make one seem more intelligent, more educated and richer than if one has a very noticeable foreign accent when speaking English, at least for Norwegians. However, as a Norwegian having a very noticeable foreign accent when speaking English, one will not be receive negative Prestige evaluations.

Denne masteroppgavens formål har vært å se på engelskmenn sine holdninger til nordmenn som snakker engelsk med ulik grad av norske fonologiske spor i engelsken sin, med Recieved Pronunciation som modell. I all hovedsak har studien handlet om to lydopptak der to nordmenn snakket engelsk med en ganske kraftig norsk uttale, en uttale som kan minne veldig mye om Torbjørn Jagland sin uttale, og to andre lydopptak der to nordmenn snakket engelsk med en mye mindre merkbar norsk uttale. Recieved Pronunciation var modellen for uttalen i lydopptakene som inneholdt en lite merkbar norsk uttale. En rekke engelskmenn vurderte lydopptakene med nordmennene som snakket engelsk og svarte på et spørreskjema. Svarene kan kategoriseres innenfor kategoriene prestisje og selskapelighet. En lang rekke studier, som man kan lese om i Chapter 3, indikerer at brukere av standarddialekter/-aksenter ofte blir sett på som mer prestisjefulle enn brukere av dialekter og aksenter som ikke er standard, når språket er eneste faktor. Prestisjefulle dialekter og aksenter skårer ofte noe lavere på selskapelighet, spesielt i Storbritannia. Dette bildet inkluderer også Engelsk med en utenlandsk uttale, der engelskbrukere fra i-land som oftest er rangert høyere enn engelskbrukere fra u-land. Videre viser undersøkelser at man kan oppnå høyere prestisje-evalueringer hvis man har en mindre tydelig utenlandsk engelskuttale enn en kraftig utenlandsk engelskuttale, mens studier på selskapelighet på dette området er mer mangelfulle. Som en av hypotesene i denne oppgaven forutså, ble nordmennene som hadde færrest norske fonologiske spor i engelskuttalen sin ble sett på som mest prestisjefulle. Ingen konkluderende resultater ble funnet for selskapelighet. Nordmenn er i følge resultatene relativt godt ansett generelt sett. Ingen nordmenn var særlig negativt evaluert på noen områder uansett engelskuttale. Oppgaven undersøkte også om nordmennene på lydopptakene fikk bedre tilbakemeldinger hvis respondentene visste de var norske kontra hvis de ikke visste de var norske. Dette greide ikke oppgaven å få svar på. Oppsummert, resultatene i masteroppgaven indikerer at man som nordmann kan bli sett på som flinkere, smartere, mer ambisiøs og høyere utdannet hvis man snakker «bra engelsk» enn hvis man snakker engelsk med en kraftig norsk uttale, som f. eks Torbjørn Jagland. Men engelskuttalen til personer som Torbjørn Jagland betyr ikke at man får negativ prestisje, nordmenn er generelt sett godt ansett, i følge resultatene.