Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHovde, Tordis Karineng
dc.date.accessioned2013-09-10T09:19:08Z
dc.date.available2013-09-10T09:19:08Z
dc.date.issued2008-11-20eng
dc.date.submitted2008-11-20eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/7107
dc.description.abstractMasteroppgaven inneholder en gjennomgang av lovprosessen som førte frem til en felles helsepersonellov for alt helsepersonell fra 1999. Lovprosessen tok tolv år. Oppgaven har hatt som mål å forklare og forstå utviklingen mellom myndighetene og helseprofesjonene, og forholdet mellom de ulike helseprofesjonene gjennom utredningen av en felles helsepersonellov. Kildene som jeg har brukt er de politiske dokumentene som har fulgt lovprosessen. I tillegg har jeg støttet meg til litteratur som er skrevet om helseprofesjonene. Hensikten med den nye loven var å tydeliggjøre hvilket ansvar og plikter hver enkelt helsearbeider hadde og derfor ble forvarlighetskravet det viktigste i loven. Forsvarlighetskravet innebar en plikt til å opptre i samsvar med lovpålagte plikter og forsvarlighetsnormen for den aktuelle yrkesgruppen. Oppgaven har forsøkt å belyse hvorfor legene var uenig i lovforslaget, og hvorfor sykepleierne var enig i lovforslaget gjennom jurisdiksjonsverktøyet. Jeg har i oppgaven stilt spørsmål om loven kunne endre profesjonenes posisjon til hverandre. Myndighetene mente at en lik lov skulle gi økt felleskapsfølelse mellom profesjonene. Gjennomgangen gir ikke noen entydig konklusjon på at dette lykkes. På den ene siden gav loven alle en pliktfølelse som indikerte en økt fellesskapsfølelse, men på den andre siden kunne lovens bestemmelser om tydeligere ansvar bidra til at profesjonene markerte sin kunnskap og arbeidsområder mer enn før. Myndighetens bakgrunn til lovforslaget var å styrke sin styringsposisjon innenfor helsepolitikken. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet om loven har styrket myndighetens posisjon i gjennomgangen av lovprosessen. Jeg vil antyde at de ikke lykkes i den grad de ønsket, med bakgrunn i to forhold. Det første forholdet var bestemmelsen i loven som sa at leger ikke kunne overprøves av noen personer i forholdet om medisinsk faglige avgjørelser og det andre forholdet var at loven gav bestemmelser om virksomhetseiers plikt til tilrettelegge forholdene slik at det individuelle forsvarlighetskravet kunne håndheves. Det jeg har funnet som jeg med sikkerhet kan fastslå er at lovens bestemmelser om forsvarlighetskravet til helseprofesjonene har styrket pasientenes rettigheter. Det var hovedhensikten med loven.en_US
dc.description.abstractThis master's thesis examines the legislative process that led to the passing of one law for all health service professionals in Norway in 1999, a process that took 12 years. The object of the thesis is to explain and understand the development between the Norwegian Government and the health service professions, and the relationship between these various professions through the development of this law. My main sources are political documents relating to the legislative process;additionally, literature on health service professions. The purpose of the new law was to state more clearly the responsibility and duties of each health service professional. Consequently, the safe medical practise condition (Norway: Forsvarlighetskravet") became the most important part of the law. This implied a duty to act in accordance with the duties imposed by the law and the guidelines for safe medical practise for each profession. In this thesis, I have examined the question of whether or not the law was able to change the relationship between the professions. According to the Government, the passing of one law covering all professions in the health service would contribute to a sense of fellowship between them. My examination of these questions does not give a clear indication of success. On the one hand, the law caused a sense of duty, which would indicate an increased sense of fellowship. On the other, the way the law stated more clearly the responsibility of health service professionals could cause each profession to accentuate its own competence and field of work more than what had previously been the case. With this legislative proposal, the Government intended to strengthen its control of health politics. It is difficult to say with any degree of certainty that the law has in fact contributed to this. On the contrary, it is possible to indicate that the Government did not succeed, based on two matters: One is the part of the law, which states that other health service professionals cannot overrule medical decisions made by physicians. The other is the provision in the law stating that each health institution must arrange for the individual enforcement of safe medical practise. I can, however, conclude with considerable certainty that the provision in the law regarding safe medical practise has strengthened the rights of the patient, which was its main intention.en_US
dc.format.extent257887 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectHelseveseneng
dc.subjectprofesjoneng
dc.subjectArbeidsliveng
dc.titleEn felles helsepersonellov - nye utfordringer for helseprofesjoneneeng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Historie
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107eng
fs.subjectcodeHIS350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel