| dc.description.abstract | Saker som omhandler barn som utsettes for vold og overgrep er en problemstilling en møter ofte i barnevernet. Voldsutsatte barn skal beskyttes mot ytterligere vold, de har rett til å bli hørt, og til helsehjelp for å bearbeide traumer. Disse rettighetene er lovfestet, og hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan barnevernsarbeiderne ivaretar disse rettighetene hos barn som utsettes for direkte vold i hjemmet. For å gjennomføre denne undersøkelsen valgte jeg å benytte den kvalitative metoden, og jeg benyttet meg av intervju som ble gjennomført ved bruk av vignett og intervjuguide. Utvalget var 6 barnevernsarbeidere fra to barnevernstjenester som hadde vært med i prosjektet «Barn som lever med vold i familien" (Heltne og Steinsvåg, 2010). Dette valget ble gjort fordi disse hadde hatt spesielt fokus på temaet, og laget rutiner for arbeidet. På denne måten kunne jeg få belyst erfaringene de hadde gjort. I undersøkelsen kom det frem at barnevernsarbeiderne var veldig fokusert på barnas behov for beskyttelse, når de ble utsatt for vold. Det kom frem at barnevernsarbeiderne var usikre på om de klarte å beskytte godt nok. Barnas rett til å bli hørt, ble også vurdert som viktig. De snakket med barna i alle faser av arbeidet. Det kunne likevel tolkes som om barna måtte fortelle, og at konsekvenser knyttet til at de fortalte ikke ble fokusert nok på. Barnas behov for bearbeiding av traumer kom i bakgrunnen, og ble ikke ivaretatt godt nok. Dette fremsto som bekymringsfullt med tanke på de konsekvenser dette kan få for dem som voksne. Konklusjonen er at barnevernsarbeiderne har mye fokus på å vurdere hvordan de best kan beskytte barna, og å snakke med barna når de utsettes for direkte vold i familien. Retten til helsehjelp for traumer hos barna fremsto imidlertid å være glemt i dette arbeidet. | en_US |
