The Role of "Islamic feminism" in Somali Immigrant Women's Intra-and Extra-Household Bargaining Power and in Mitigating the Negative Effects of the Image Problem in their Integration in Norway

Abstract

This research explores the aspirations and life experiences of Somali immigrant women in Bergen as they embark on gender-tuned interpretation of the Quran as a source of bargaining power within the household and in the wider Norwegian immigration context. By bargaining power I mean an individual's interests or preferences and the ability to act on those interests or preferences. I show that, faced by constraints such as restrictive structures within the Norwegian immigration context and patriarchal norms of conduct, some Somali women have created a vision, an ideal and a practice of ordering life according to the Quran that they call Islamic feminism". This ideal, Somali Islamic feminism", has clear associations with the political movement of Islamic Feminism, but it is also clearly unique and distinct, due to its origins among Somali immigrant women themselves. I argue that by means of Somali Islamic feminism", these brave women are using the Quran to challenge patriarchy. By so doing, they are gaining bargaining power within and outside their households and are creating grassroot change, as well as a ray of hope for the next generation of Somali women. The voices of Somali men are also included in showing how migration creates new forms of belonging and redefines new patterns of gender power relations. The research concludes that Somali Islamic feminism" has a catalyzing effect" on the degree of intra-and-extra household bargaining power although the magnitude diminishes at extra household levels.

Denne forskningen utforsker ambisjoner og livserfaringer av somaliske innvandrerkvinner i Bergen mens de trekker ut en kjønn-tunet tolkning av Koranen som en kilde til forhandlingsmakt både i husholdningen og i den norske innvandringssammenhengen. Ved forhandlingsmakt mener jeg den enkeltes interesser eller preferanser og evne til å handle på disse interesser eller preferanser. Jeg viser at gitt begrensninger som begrensende strukturer i den norsk innvandringssammenhengen og patriarkalske normer for oppførsel, har noen somaliske kvinner skapt en visjon, et ideal og en praksis i henhold til Koranen som de kaller "islamsk feminisme". Dette idealet, somali "islamsk feminisme", har klare assosiasjoner til den politiske bevegelsen for islamsk feminisme, men det er også klart unike og distinkte, på grunn av sin opprinnelse blant somaliske innvandrerkvinner selv. Jeg argumenterer for at ved hjelp av somalisk "islamsk feminisme", bruker disse modige kvinner Koranen for å utfordre patriarkatet. Ved å gjøre det, har de stadig mer forhandlingsmakt innenfor og utenfor sine husholdninger , så vel som en stråle av håp for den neste generasjonen av somaliske kvinnene. Meningene til somaliske menn er også inkludert for å vise hvordan immigrasjon skaper nye former for tilhørighet og redefinerer nye mønstre for kjønn maktforhold. Forskningen konkluderer med at somali "islamsk feminisme" har en "katalyserende effekt" på graden av innenfor og utenfor husholdning forhandlingsmakt selv om omfanget avtar mot utenfor husholdningsnivået.