Mentaliseringsbasert psykoterapi - En mulig tilnærming til behandling av pasienter med unnvikende og paranoide personlighetsforstyrrelser?

Abstract

The present thesis explores whether mentalization-based psychotherapy (MBT), on theoretical grounds, may be applicable in the treatment of patients with avoidant and paranoid personality disorders. We describe the development of mentalization and the principles of MBT. Characteristics of the two diagnostic groups in question are presented and compared with borderline personality disorder, for which the effectiveness of MBT has been empirically documented. We discuss whether patients with avoidant and paranoid personality disorders have mentalizing failures and whether MBT might be an applicable treatment alternative for such disorders. If so, we further explore weather modifications are needed in order to increase the effectiveness of MBT treatment for the relevant diagnostic groups. Our analyses indicate that both patients with avoidant and patients with paranoid personality disorders consistently manifest mentalizing failures. We therefore suggest that MBT might be useful for these patients, but in order to achieve optimal results, the treatment needs to be adapted. Finally, we provide some ideas for potential modifications for each personality disorder. As our conclusions are only tentative, there is a need of studies, empirically addressing the effect of MBT for avoidant and paranoid personality disorders.

denne oppgaven undersøker vi om mentaliseringsbasert psykoterapi (MBT), på et teoretisk grunnlag, kan anvendes på unnvikende og paranoide personlighetsforstyrrelser. Vi gjør rede for utviklingen av mentaliseringsevnen og grunnleggende prinsipper for MBT. Vi beskriver kjennetegn ved de aktuelle diagnosegruppene og sammenligner dem med borderline personlighetsforstyrrelse, en diagnosegruppe der svikt i mentaliseringsevnen er godt dokumentert og der MBT har vist seg effektiv. Vi drøfter hvorvidt også pasienter med unnvikende og pasienter med paranoide personlighetsforstyrrelser har svikt i mentaliseringsevnen, og om de ut fra teoretiske betraktninger kan nyttiggjøre seg prinsippene ved MBT. Dersom dette er tilfellet, drøfter vi om MBT eventuelt må tilpasses de aktuelle pasientgruppene. Vi konkluderer med at både mennesker med unnvikende og mennesker med paranoide personlighetsforstyrrelser preges av generalisert mentaliseringssvikt, og at MBT derfor kan være en formålstjenelig behandlingsform. Terapien bør imidlertid tilpasses, og vi foreslår mulige modifikasjoner med henblikk på å oppnå optimal effekt. Våre konklusjoner er tentative, og det er behov for empiriske studier av effekten av MBT ved unnvikende og paranoide personlighetsforstyrrelser.