Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKjølvik, Anne Kateeng
dc.date.accessioned2013-11-13T06:48:18Z
dc.date.available2013-11-13T06:48:18Z
dc.date.issued2013-09-01eng
dc.date.submitted2013-09-01eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/7530
dc.description.abstractDeux attentats terribles perturbent la vie paisible quotidienne de deux pays démocratiques du monde occidental. Des enfants sont tués de sang-froid. Le tueur ne montre aucun regret. La nation est bouleversée. Les deux Chefs d'état, qui sont en pleine campagne électorale, les présidentielles en France et les municipales en Norvège, décident de suspendre la campagne pendant une durée de deuil de quelques jours, quelques semaines. Tels sont les faits similaires des deux attaques touchant respectivement la France en mars 2012 et la Norvège en juillet 2011. Les deux Chef d'Etats, politiquement parlant, appartiennent à des courants différents, le président français est conservateur, alors que le premier ministre norvégien représente les sociaux-démocrates. Sur quels points leur discours politique va-t-il se différencier face à ces terribles événements? Y a-t-il des similitudes dans la manière de se prononcer sur les attentats? Comment vont-ils s'adresser à la population dans un climat de crise nationale? Comment vont-ils parler du tueur, ou bien le caractériser ? Quelles sortes de techniques rhétoriques vont-ils employer ? Quelles sont leurs « solutions », présentées comme des conséquences directes, à de tels crimes ? Pour ce qui est du corpus, j'ai facilement eu accès aux textes prononcés par le Premier ministre norvégien à travers le site internet officiel du gouvernement norvégien, le regjeringen.no. J'ai choisi sept textes qui couvrent des discours prononcés pendant la période de la première semaine qui a suivie les attentats d'Utøya et Regjeringskvartalet. En ce qui concerne les discours de Nicolas Sarkozy, j'ai rencontré plus de difficultés, puisqu'entre la date des tueries et le début de mon travail de mémoire, il y a eu un changement de président en France suite aux élections présidentielles de mai 2012. Les discours de N. Sarkozy ne se trouvent plus sur le site officiel de l'Elysée. J'ai donc envoyé une demande officielle pour avoir accès aux textes de N. Sarkozy concernant les tueries au Président actuel de la République, François Hollande. Son secrétaire m'a gentiment conseillée de consulter les Archives Nationales de France (A.N.F.). En attendant une réponse de leur part, j'ai commencé un travail de transcription manuelle des bandes sonores, c'est à dire que j'ai transcrit les bandes son des discours prononcés par N. Sarkozy et qui ont été mis en ligne sur YouTube.com. Cela a été une tâche assez longue, mais cela m'a permis de collecter un bon nombre d'informations sur l'affaire des tueries du début à la fin. Finalement, le 6 mai 2013, le secrétariat du service des Archives et de l'information documentaire m'a envoyé un courriel contenant deux discours prononcés par N. Sarkozy à la suite des tueries de Toulouse. Pour ses autres discours, je me suis donc contentée de ma transcription des vidéos publiées sur Youtube.com. En matière de théorie, je me suis basée sur les approches de trois auteurs français, présentées dans des uvres parues après l'an 2000. Il s'agit du livre Nicolas Sarkozy : mesure et démesure du discours 2007-2012 (2012) écrit par Damon Mayaffre, L'argumentation dans le discours (2012) de Ruth Amossy et Le discours politiques. Les masques du pouvoir (2005) édité par Patrick Charaudeau. L'ouvrage d'Amossy présente une synthèse de la question sur le pouvoir de la...en_US
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar for seg talene som Nicolas Sarkozy, fransk president, og Jens Stoltenberg, norsk statsminister, fremførte i uken som fulgte drapene i Toulouse i mars 2012 og massakrene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Studien søker å finne svar på hvilke retoriske grep de to statslederne bruker, hvordan de omtaler gjerningsmannen og på hvilken måte de henvender seg til sitt publikum på. Til tross for ulikheter mellom deres funksjon, rolle og mellom situasjonene som er gjenstand for analysen, er det nok likheter til at en sammenligning av diskurs er gjennomførbar. Korpuset består av offentlige taler funnet på regjeringen.no for Stoltenberg sin del, og to tilsendte taler fra Elysée pluss fem transkriberte taler fra YouTube.com for Sarkozy sin del. Dette på grunn av at Sarkozy sine taler ikke var tilgjengelige på samme måte som Stoltenberg sine var. Teorigrunnlaget for den retoriske analysen er bøker av Amossy, Charaudeau og Mayaffre, mens Grønmo og Tremblay og Perrier har dannet grunnlaget for den metodologiske tilnærmingen. Spesielt Amossy og Mayaffre sine teoretiske perspektiver var nyttige i analysedelen av oppgaven. Metoden er kvalitativ dokumentanalyse av tekster og transkriberte videoer fra nettet. Funnene i analysen viser at selv om det er mange ulikheter i talene hos Sarkozy og Stoltenberg, finnes det også noen fellesnevnere. Sarkozy sin retorikk er kjennetegnet av sterke og store ord som sjokkerer, overdrivelser og gjentagelser, noe som står i kontrast til Stoltenberg sin mer moderate uttrykksform med korte, konsise setninger og liten bruk av forsterkende adjektiver eller adverb. Stoltenberg har i tillegg en mer utstrakt bruk av det kollektive, personlige pronomenet vi, mens Sarkozy i større grad bruker jeg. Retorisk anafor var blant fellesnevnerne som ble funnet hos begge talere, selv om funnene var langt hyppigere hos den tidligere franske presidenten enn hos den norske statsministeren. Andre språklige teknikker som begge brukte i utvalget av taler, var det Charaudeau kaller "énonciation allocutive"; man inkluderer tilhørerne ved å adressere dem i begynnelsen på talen. Slik posisjonerer taleren seg i forhold til publikummet sitt. Også ved konstruksjonen av etos viste det seg å være fellestrekk hos Sarkozy og Stoltenberg; begge skapte et positivt bilde av seg selv gjennom å være medfølende med publikummet sitt på den ene siden, og ved å opptre som en leder med autoritet og vilje til å lede på den andre siden - et strengt overhode med rett til å instruere, lede og forby.en_US
dc.format.extent938826 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isofraeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleUne analyse du discours politique des Chefs d'état français et norvégien à la suite d'un attentat dans leur payseng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Fransk
dc.description.localcodeMAHF-FRAN
dc.description.localcodeFRAN350
dc.subject.nus711125eng
fs.subjectcodeFRAN350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel