Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStien, Trine Høstmarken_US
dc.date.accessioned2013-12-03T08:54:17Z
dc.date.available2013-12-03T08:54:17Z
dc.date.issued2013-05-21eng
dc.date.submitted2013-05-21eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/7567
dc.description.abstractUngdomstiden er en periode i livet preget av mye usikkerhet og tilpasning i forhold til endringene som puberteten medfører. Denne overgangsfasen fra barn til voksen gjør i seg selv ungdommer sårbare, og dersom de i tillegg utsettes for andre stressende risikofaktorer, vil disse ungdommene være spesielt utsatt for å delta i risikoatferd eller resultere i negative utfall. For mange ungdommer kan negative livserfaringene manifestere seg i kroppen i form av helseplager. Opplevelsen av disse risikofaktorene kan modifiseres ved hjelp av støtte fra familie og venner, eller dersom ungdommene lærer seg mestringsstrategier for å håndtere senvirkningene av traumene. Ungdommer som opplever helseplager som et resultat av negative livshendelser eller puberteten i seg selv, kan bruke legemidler for å dempe helseplagene. Enkelte ungdommer kan føle ubehaget så intenst at de trenger å bruke medikamenter som en mestringsstrategi for å kunne fungere i hverdagen. Dersom legemidler blir brukt riktig kan det være en effektiv behandlingsmetode for medisinsk sykdom. Ukritisk bruk av legemidler kan imidlertid være skadelig, og det kan være vanskelig for ungdommer å vite hva som defineres som ukritisk legemiddelbruk og konsekvensene av det. I min studie har jeg undersøkt prevalensen av legemiddelbruk blant ungdommer i Førde, Sogn og Fjordane, og videre sett på sammenhengen mellom legemiddelbruk og ulike faktorer i livene deres. Studien var basert på datamateriale fra spørreskjemaer utført på alle videregående skoler i Førde i 1997, 2001, 2005 og 2009. Ettersom dataene var innsamlet over en 12 årsperiode undersøkte jeg utviklingen i bruk av legemidler for hoste, forkjølelse, hodepine, magesmerter, søvnvansker, nervøsitet/angst, depresjon og ADHD fra 1997 til 2009. Jeg fant at omtrent halvparten av ungdommene i Førde, Sogn og Fjordane hadde brukt legemidler, og blant jentene var det jevnt over en høyere forekomst av legemiddelbruk enn blant guttene. Den mest vanlige helseplagen som ungdommene hadde brukt legemiddel for var hodepine. Jeg fant at prevalensen av legemiddelbruk for biologisk sykdom (forkjølelse og hoste) blant ungdommen steg signifikant fra 2005 til 2009, etter at det hadde vært en nedgang fra 1997 til 2005. Resultatene mine viste en stigning i prevalensen av legemiddelbruk for psykosomatiske plager (hodepine, magesmerter og søvnvansker) fra 1997 til 2009, mens prevalensen av legemiddelbruk for definerte psykiske lidelser (angst, depresjon og ADHD) 10 har vært noenlunde stabilt over de 12 årene, med unntak av bruk av legemidler mot ADHD som steg signifikant fra 1997 til 2009. Jeg fant videre at det var en klar sammenheng mellom ungdommenes rapportering av helseplager, og bruk av legemidler. Jeg så samtidig at selvrapportert helse og faktorer innen kategoriene selvvurderte helsemål, sosial integrasjon, risikoatferd og risikofaktorer i ungdommenes liv viste sammenhenger med prevalensen av legemiddelbruk. Spesielt sterke assosiasjoner fant jeg når det gjaldt prediktorvariablene psykosomatiske plager, depresjon og angstplager, skoletilhørighet, lav selvurdert helse, skilsmisse og tapt foreldrekontakt, og negative seksuelle erfaringer. Når det gjaldt risikoatferdene, røyking, alkoholberuselse og gjentagende bruk av angrepille, viste disse sterke sammenhenger med bruk av legemidler for definerte psykiske lidelser. Prediktorvariablene fysisk aktivitet, lav selvtillit og horisontal støtte viste interessante sammenhenger med bruk av legemidler mot psykosomatiske plager og definerte psykiske lidelser. Prevalensen av slik legemiddelbruk var lavere for ungdommer som var fysisk aktive enn de som var inaktive. Forekomst av legemiddelbruk for psykosomatiske plager og definerte psykiske lidelser sank jo dårligere selvtillit ungdommene rapporterte, slik at det var ungdommer med høyest selvtillit som hadde flest legemiddelbrukere. Ungdommer med god støtte fra venner og jevnaldrende hadde en høyere prevalens av legemiddelbruk for psykosomatiske plager enn ungdom uten slik støtte. Ungdommer påvirkes av omgivelser og hendelser som opptrer i livene deres, og studien min viser sammenhenger mellom en rekke faktorer og bruk av legemidler. Den biopsykososiale helsemodellen viser seg å være svært aktuell for sammenhengene mellom disse faktorene og legemiddelbruk. En høy andel av ungdommer bruker medikamenter og for de fleste er dette en effektiv måte å behandle uhelse, men urasjonell bruk av legemidler kan anses som en helsetrussel. For at ungdommer skal bruke legemidler riktig og fornuftig er det viktig at det er informasjonskanaler i samfunnet som når denne aldersgruppen. Noen ungdommer kan bruke reseptfrie legemidler som en uhensiktsmessig mestringsstrategi på lik linje med rusmidler. Derfor bør det utvikles helsefremmende tiltak som presenterer andre mestringsstrategier for disse ungdommene. Jeg manglet imidlertid data som kunne belyse overforbruk av legemidler på individnivå i masteroppgaven min.en_US
dc.format.extent1138990 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectUngdomeng
dc.subjectLegemiddelbrukeng
dc.subjectRisikofaktoreng
dc.subjectMestringeng
dc.subjectPuberteteng
dc.subject.meshAdolescenteng
dc.subject.meshPharmaceutical Preparationseng
dc.subject.meshRisk Factorseng
dc.titleMedikamentbruk blant ungdommer i Sogn og Fjordane. En samling av tversnittstudier fra 97-09en_US
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.localcodeFARM399/05H
dc.description.localcodeMATF-FARM
dc.subject.nus737101eng
fs.subjectcodeFARM399/05H


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel