| dc.description.abstract | Skolen blir sett på som den viktigste institusjonen for det å skape en nasjonal identitet- og bestemte referanserammer i befolkningen. Det empiriske grunnlaget for studien er basert på semistrukturerte intervjuer med ni ungdomsskolelærere og deres forståelse av «det norske»: hva de forstår som «norsk» og hvem de forstår som «norsk». Læreplanene i skolen gir lærerne eksplisitte retningslinjer for læringsfokuset og dannelsen av elevene, samtidig som lærerne også har en viss frihet i undervisningssituasjonen. Studien har bakgrunn i antakelsen om at lærernes oppfattelse av «det norske» kan være med på å forme elevene, deres referanserammer og deres nasjonale identitet, og ha innvirkning på hvem som blir inkludert i det norske nasjonsfellesskapet. Det teoretiske rammeverket består av Smiths (1991) og Andersons (2006) teorier om det nasjonale. Teoriene kan si noe om hvorfor lærerne tenker som de gjør gjennom å sette informantenes utsagn og forståelser inn i en større kontekst av institusjonalisert samfunnsliv. Jeg har i tillegg benyttet meg av teorier om etnisitet, da etnisitet gjerne blir sett på som viktig for det norske nasjonsfellesskapet. Gjennom blandt annet Barth (1969), Jenkins (2006), og Iversen (2012) har jeg prøvd å få en mer kompleks forståelse av «det norske». For å forstå materialet mener jeg det også er helt avgjørende å se det i en historisk kontekst. Jeg har lagt vekt på å gi et bilde av den norske nasjonsbyggingsprosessen slik den har manifestert seg gjennom skolen - eller mer spesifikt, gjennom læremateriell og skolepolitiske dokumenter. Det blir også gjort rede for noen hovedlinjer i det norske politiske landskapet fra parlamentarismen og frem til i dag. Lærerne jeg har intervjuet underviser på skoler i Oslo eller i Bergen, i fagene norsk og/eller religion, livssyn og etikk (RLE). Alle lærerne underviser på 9. trinn, eller har gjort det i løpet av det siste året fra intervjutidspunktet. Skolene og skoleklassene lærerne underviser i har en andel minoritetsspråklige som ligger noe over gjennomsnittet for en vanlig norsk skole. Jeg antar at slike skoler kan skape rammer for tanker om «hva som er norsk». Lærerne har ellers plikt til å legge vekt på det nasjonalkulturelle i norsk- og RLE-fagene. Studien har i stor grad hatt et eksplorerende fokus, og ettersom «det norske» er en kompleks størrelse er det mange ulike temaer som tas opp i intervjuene. I analysen har det vært viktig for meg å finne tyngdepunkter i lærernes fortellinger om «det norske». Det første analysekapittelet er en presentasjon av slike tyngdepunkter, men tar også delvis utgangspunkt i de spørsmålene jeg har stilt lærerne. Jeg starter med å se på hva nasjonal identitet betyr for dem, for så å ta en nærmere titt på hva de forstår med «norske verdier», «det kristne» og «det humanistiske», «nordmenn», «nasjonale symboler» og «det norske språket». Jeg avslutter med å diskutere hva informantene forstår som stabilt og som mindre stabilt ved «det norske». I det neste kapittelet har jeg tatt utgangspunkt i lærernes fortellinger om hvem de ser på som norsk. Denne vinklingen fåår frem noen andre dimensjoner ved «det norske» enn når det snakkes om «hva som er norsk». Det ser ut til å være relativt klare og avgrensede rammeverk for måter å være norsk på. Jeg har prøvd å fange opp hva lærerne mener er viktig for å «være norsk», samtidig som jeg har kategorisert funnene under ulike overskrifter:... | en_US |
