Show simple item record

dc.contributor.authorNøvik, Kjerstieng
dc.date.accessioned2013-12-11T12:21:57Z
dc.date.available2013-12-11T12:21:57Z
dc.date.issued2013-05-28eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/7595
dc.description.abstractThe aim of this thesis is to investigate how collegial friendships can affect the professional work of the nursery. The study has a qualitative design, and with a hermeneutic approach I have conducted interviews with six preschool leaders. The material for the project is built on their experience of collegial friendship and professionalism from both a management and collaboration perspective. The theoretical basis for the study is theory of nursery organization, friendships and collegial interaction, and relational, professional and organizational theory. Contributions from: Grelland, Kristiansen, Sævareid & Aasland (red.) (2011) French (2007), Gotvassli (2012), Haslebo (2003), Hochschild (2012), Molander & Terum (2011), Skau (2005; 2011), Sturdy and Grey (2007), Vernon (2011) and Tholin (2013) are central. Throughout the analysis and discussion of the respondent´s descriptions there are clear indications that the interpersonal work with children requires a relational value that can not be standardized. The relational aspect of working in kindergartens therefore challenges the general perception that equates professionalism with emotional distance. Both personality and emotional availability are key parts of the professional competence. The work`s relational nature has an impact on the collegial interactions in that it creates a special need for support, openness and solidarity. Informants review the mutually safeguarding in terms of friendship. Friendship has been professionalized in that it allows the employees master a professional balance between closeness and distance to the relational work, and is thus useful for their professional practice. Informants refer to this as collegial friendship. Friendship has traditionally been seen as something private and personal, as opposed to the objective and rational, which are the hallmarks of the professional. The project points out that the employees are in a tension between these two. In this project friendships have been a way to describe how the employees have to use their personality and emotions as prerequisite for performing work in a professional manner.eng
dc.description.abstractMålet for denne studien er å undersøke hvordan kollegialt vennskap har betydning for det profesjonelle arbeidet i barnehagen. Studien har kvalitativt design, og med en hermeneutisk tilnærming er det gjennomført intervjuer med seks pedagogiske ledere. Materialet for prosjektet er bygget på deres opplevelse av kollegiale vennskapsforhold og profesjonalitet. Ved å intervjue pedagogiske ledere har jeg fått innsikt i den kollegiale samhandlingen både fra et ledelses- og samarbeidsperspektiv. Det teoretiske utgangspunktet for studien er teori om barnehageorganisasjonen, vennskap og kollegial samhandling, og relasjons-, profesjons- og organisasjonsteori. Sentrale bidrag er Eide, Grelland, Kristiansen, Sævareid & Aasland (red.) (2011), French (2007), Gotvassli (2012), Haslebo (2003), Hochschild (2012), Molander & Terum (2011), Skau (2005; 2011), Sturdy og Grey (2007), Vernon (2011) og Tholin (2013). De viktigste punktene for det jeg har avdekket, vist og problematisert er at det mellommenneskelige arbeidet med barna forutsetter et relasjonelt verdisett som ikke kan standardiseres. Både personlighet og emosjonell tilgjengelighet er en sentral del av den profesjonelle kompetansen og det profesjonelle arbeidet kollegiet skal utføre sammen. Det relasjonelle arbeidet kan derfor utfordre det tradisjonelle synet på profesjonell praksis, der det private har blitt neglisjert som en profesjonell trussel. Det relasjonelle aspektet ved arbeidet har innvirkning på den kollegiale samhandlingen ved at det gir et særlig behov for støtte, åpenhet og samhold. Informantene omtaler det som gjensidig ivaretagelse i form av vennskap. Vennskapet er profesjonalisert ved at det gjør at de ansatte mestrer en profesjonell balansegang mellom nærhet og distanse til det relasjonelle arbeidet. Det er altså til nytte for det profesjonelle arbeidet de skal utføre sammen overfor barna. Informantene omtaler dette som kollegialt vennskap. Vennskap har tradisjonelt blitt betraktet som noe privat og personlig, i motsetning til det objektive og rasjonelle som er kjennetegn på det profesjonelle. Dette prosjektet peker på at de ansatte er i en spenning mellom disse. Vennskap har så blitt en måte å beskrive den emosjonelle og personlige nærheten det relasjonelle arbeidet medfører, og som i tillegg ser ut til å være en forutsetning for å utføre arbeidet på en profesjonell måte.eng
dc.format.extent1184921 byteseng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleVennskap og profesjonalitet: En kvalitativ studie av hvordan kollegiale vennskapsforhold har betydning for det profesjonelle arbeidet i barnehageneng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.coursePED395eng
dc.date.semesterVår 2013eng
dc.type.programMAPS-PEDeng
dc.date.updated2013-12-11T10:55:07Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record