Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAksnes, Dag W.eng
dc.contributor.authorMikki, Susanneeng
dc.date.accessioned2013-12-19T13:56:09Z
dc.date.available2013-12-19T13:56:09Z
dc.date.issued2013-12-19eng
dc.identifier.isbn978-82-7293-050-8eng
dc.identifier.isbn978-82-7293-051-5 (eisbn)eng
dc.identifier.issn1894-4701
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/7609
dc.description.abstractPubliserings- og siteringsdata er mye benyttet som resultatindikatorer på forskning. Grunnlaget for bruk av slike såkalte ”bibliometriske indikatorer” er at ny kunnskap – som er det prinsipielle mål med all grunnforskning og anvendt forskning – blir formidlet til det vitenskapelige samfunn gjennom publikasjoner. Publisering kan dermed brukes som et indirekte mål for kunnskapsproduksjon. Data om hvor ofte publikasjonene blir referert til eller sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen kan videre benyttes til å si noe om forskningens vitenskapelige innflytelse (”scientific impact”) eller gjennomslagskraft. Bibliometri kan være nyttig som analyseverktøy i en evalueringskontekst ved å kunne gi systematisk oversikt over utviklingen knyttet til faktorer som produktivitet, publiseringsprofil og siteringshyppighet. Bibliometri kan med andre ord anvendes til å monitorere hvordan publiseringsmønstre utvikler seg over tid. En bibliometrisk analyse kan imidlertid ikke erstatte tradisjonell evaluering av forskning foretatt av fagfeller. For det første vil en fagfelleevaluering normalt ta for seg et mye bredere sett av faktorer enn det som reflekteres gjennom bibliometriske indikatorer. For det andre har bibliometriske indikatorer ulike begrensinger og svakheter. Dette innebærer f.eks. at siteringer ikke representerer et entydig eller uproblematisk mål på vitenskapelig innflytelse. Samtidig er det som kjent også svakheter ved evalueringer foretatt av fagfeller, f.eks. forårsaket av partiskhet, inhabilitet og manglende faglig bredde i panelene. Det blir derfor gjerne hevdet at en kombinasjon av de to metodene gir det beste og mest troverdige evalueringsresultatet. Denne rapporten gir en oversikt over publiserings- og siteringsdata for Universitetet i Bergen for perioden 2005-2012. Undersøkelsen omfatter primært vitenskapelig publisering. Publikasjonsanalysen er basert på tall innhentet fra DBHs nettutgave (http://dbh.nsd.uib.no/). Bare de publikasjoner/publikasjonstyper som gir uttelling i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler er inkludert i tallene. I mange av analysene har vi brukt data over antall publiseringspoeng ved beregning og ikke antall publikasjoner. Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå og er indikatoren som benyttes i finansieringsmodellen. Siteringsanalysen er basert på data fra Web of Science (Thomson Reuters) og er begrenset til artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Som nevnt kan en bibliometrisk analyse ikke erstatte en fagfelleevaluering. Særlig når det gjelder bruk av siteringer som indikator, er det mange forbehold, og det er viktig å understreke at det ikke må trekkes noen bastante konklusjoner om det vitenskapelige nivået ved de ulike instituttene bare ut fra siteringstall. Rapporten er strukturert på følgende måte: I neste kapittel gis en kort introduksjon til bibliometriske analyser og indikatorer. Resultatdelen omfatter et generelt kapittel om publiseringsaktiviteten ved UiB i en nasjonal kontekst, samt egne kapitler for hvert av fakultetene.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherUniversitetsbiblioteket i Bergeneng
dc.relation.ispartofseriesNr 1
dc.relation.ispartofseriesVitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergeneng
dc.subjectBibliometrieng
dc.subjectBibliometricseng
dc.subjectScientometricseng
dc.subjectPubliseringeng
dc.subjectPublishingeng
dc.titleVitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen: Statistikk og indikatorer 2013eng
dc.typeResearch report
dc.rights.holderAll rights reserved the authors


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel