| dc.description.abstract | I 1814 sto den siste krigen på norsk jord hvor de gamle forsvarsverkene fra 1600-tallet fortsatt ble benyttet fullt ut. Krigen var mellom Norge og Sverige og sto langs grensen fra sør i Østfold til Eidskog i Hedmark. Forsvarsverkene umiddelbart tilknyttet denne grensen var festningene Fredrikstad, Fredriksten, Kongsvinger og Blaker skanse, og det er disse denne oppgaven handler om. Undersøkelser om denne krigen har det vært lite av de siste hundre årene, og siden det i skrivende stund nærmer seg 200 år siden 1814, passer det bra å ta temaet opp igjen. Hvordan ble de nevnte forsvarsverkene vurdert militært før og under krigen i 1814, og hva slags betydning fikk de? Dette er problemstillingen for oppgaven, og for å finne ut av dette var det nødvendig å dykke både ned i arkiver og i tidligere undersøkelser om emnet. Oppgaven tar for seg både svensk og norsk side i den grad det er mulig, og de uttrykte kildene kommer alle fra Krigsarkivet i Stockholm, da relevante militære kilder i norske arkiver skulle vise seg svært vanskelig å oppdrive. Derfor blir det benyttet mye litteratur, både i form av de nevnte tidligere undersøkelsene og trykte kilder. For å gi et svar på problemstillingen blir følgende gjennomgått: krigsforløpet, planer og strategier, materielle forhold, etterretning og Karl Johans forhold til festningene. Med i vurderingen av hvilken betydning verkene fikk, faller Blaker skanse ut, da denne ikke deltok i stridighetene. I oppgaven kommer det fram at den svenske og den norske strategiske vurderingen av Fredrikstad var totalt forskjellig, men når det gjelder motstandskraft var begge enige om at den ville være svak. Når det gjelder Fredriksten og Kongsvinger vurderte de to partene festningene noen lunde likt, men mens svenskene vurderte Fredriksten som strategisk viktigst av de to, ga nordmennene denne æren til Kongsvinger. Forsvarsmessig ble begge regnet for sterke. I vurderingene av Blaker skanse er det både likheter og forskjeller. Svenskene ga skansen potensielt stor strategisk verdi, men anså den som svært svak. Nordmennene anså den også som svært svak og som potensielt strategisk viktig til å begynne med, men etter faller skansen bort fra planene, og hva som blir ment på norsk side til slutt er vanskelig å si. Når det gjelder festningenes betydning kan den oppsummeres slik: Fredrikstad ble erobret og tok med seg en del av håpet til flere norske soldater i fallet. Samtidig åpnet dette for forhandlinger med svenskene. Fredriksten sto imot flere angrep og holdt slik opp svenske styrker slik at de norske styrkene fikk større bevegelsesfrihet en stund. Ved Kongsvinger ble svenskene slått tilbake, men på grunn av krigens korte varighet og avstanden fra resten av kampene, fikk denne norske seieren lite å si. | en_US |
