Kysten som arena for fremvisning av lokal makt i eldre jernalder. Nausttufter og gravminner i landskapet i Hordaland og Rogaland

Abstract

I denne oppgaven har plasseringen av nausttufter i landskapet blitt undersøkt, sett i forhold til gravminner og gårdstufter, fra romertid og folkevandringstid (200-550 e.Kr.). Undersøkelsen har tatt utganspunkt i lokaliteter i Hordaland og Rogaland, og ved hjelp av landskapsanalyse og kartanalyse har naustenes beliggenhet blitt studert . Oppgavens hensikt er å foreta en komparativ analyse av nausttufter i landskapet, sett i forhold til gravminner og eventuell boplass, utført ved hjelp av visuelle metoder. Analysen omfatter fylkene Hordaland og Rogaland, hvor tre områder der én eller flere nausttufter er utgravd og datert har blitt valgt. Feltarbeidet har bestått av en visuell landskapsanalyse av naust og gravminner på Stend i Hordaland, Nord Kolnes og Mosterøy i Rogaland, utført fra både land og havområder. Metoden for landskapsanalysen er basert på Terje Gansums Arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoder, som har blitt brukt til å vurdere sammenhenger mellom kulturminnene under feltarbeidet. Under analysen har jeg forsøkt å rekonstruere strategien bak plasseringen av nausttufter, gravminner og gårder, og måten de henvender seg til omgivelsene, særlig kommunikasjonslinjer over havet. Det har i tillegg blitt foretatt en kartanalyse av tre lokaliteter der naustene ikke er utgravd (Flesland, Halsnøy og Obrestad). Analysen av disse tre lokalitetene har vært nyttig for å kunne trekke frem flere eksempler med hensyn til antall gravminner anlagt i forbindelse med naustene. Av resultatene fremgår det at det finnes flere typer mønstre for organisering av kystlandskapet. Det ser ikke ut til å finnes en direkte korrelasjon mellom naustenes størrelse og plasseringen av gravminner. Mulighetene for tolkning av strategien bak plasseringen av gravminner er mange. Politisk ustabilitet kan ha økt behovet for markering av eiendomsbesittelse. Naustet og gravminnene på Stend kan ha blitt oppført i en relativt fredelig periode, der aktiviteter i forbindelse med gravminner har vært av rituell karakter. Gravminnene på Mosterøy kan dermed reflektere et behov for å stadfeste maktkontroll over området, men også signalisere tilstedeværelse av naust i vågen, slik at ankommende skip lettere kunne orientere seg. I forbindelse med dette er det likevel viktig å påpeke at gravminner på Mosterøy er tallrike langs hele kysten, og ikke bare ved naustområdet. Store mengder keramikk kan tyde på at naustene på Nord Kolnes har hatt kommersiell funksjon. Analysen av de tre områdene viser at ikke alle makthavere har ønsket å markere naust eller adkomststeder til innlandet ved å bruke gravminner, og at forskjellige faktorer kan ha påvirket dette. En av hypotesene som har kommet frem under analysen er muligheten for at de fysiske sporene vi har i dag er beskjedne i forhold til hvordan kulturminnene opprinnelig så ut. Naustene, gravminnene og gårdene kan ha vært prydet med fargede markeringsgjenstander som har gjort dem synlige i landskapet.