| dc.description.abstract | Tema for dette masterprosjektet er fremveksten av Fremskrittspartiets innvandringskritiske politikk, hovedsakelig fra 1973 til 1987. Anders Lange stiftet partiet i 1973, og det var i 1987 at partiet for alvor politiserte innvandring, og samtidig ble populært. Tidsavgrensningen for prosjektet inkluderer også stortingsvalget i 1989, slik at de umiddelbare virkningene av valgsuksessen i 1987 også er analysert. Analysen har vist at utviklingen av Fremskrittspartiets kritiske holdning til innvandring var en gradvis, men ikke linær prosess. Partiet ble ikke plutselig innvandringskritisk i 1987 med offentliggjøringen av det famøse Mustafa-brevet", men hadde i lang tid benyttet kulturelle argumenter", med utgangspunkt i en argumentasjon som skiller mellom oss" og de andre". Partiets fokus var på de ikke-vestlige innvandrernes annerledeshet, og det var opptatt av fenomenet lenge før det ble av betydelig størrelse. I 1985 erklærte Fremskrittspartiet å være liberalistisk i partiprogrammet. Den innvandringskritiske utviklingen med populistiske elementer kræsjet med liberalismen, og en ideologisk dobbelhet manifesterte seg i partiet. I det samme partiprogrammet erklærte partiet at det som et liberalistisk parti egentlig var for fri innvandring, men grunnet velferdsordningene måtte de likevel si nei. Argumentasjonen flere av partiets sentrale aktører førte viser imidlertid at innvandrernes antatte manglende evne til å tilpasse seg samfunnet - og at man derfor måtte verne landet mot disse - var et minst like viktig argument i partiet for restriksjon. På grunn av dets innvandringskritikk ble partiet beskyldt for å spille på og stimulere til fremmedfrykt og rasisme. Analysen har vist at Fremskrittspartiet blant annet valgte en strategi som kan kalles kalkulert ambivalens, som innebærer å fremme fremmedfiendtlige budskap, og samtidig ta eksplisitt avstand fra rasisme. Med denne taktikken kunne partiet vinne oppslutning blant de mange velgerne som fryktet innvandringsutviklingen i 1987. Partiet legitimerte seg ved å vise til at folket" etterlyste en restriktiv innvandringspolitikk for å håndtere den voksende asylinnvandringen. Samtidig presenterte partiet mulige krisescenarioer for velgerne, for slik å vinne oppslutning til sin restriktive politikk. | en_US |
