| dc.description.abstract | Formålet med denne avhandlingen er å belyse pedagogisk entreprenørskap som virkemiddel for lokal og regional utvikling. Avhandlingen opererer med et skille mellom en smal og en bred tilnærming til pedagogisk entreprenørskap. En smal tilnærming til pedagogisk entreprenørskap retter fokus mot bedriftsetablering i skolen, gjennom elev- og ungdomsbedrifter. I en bredere tilnærming til pedagogisk entreprenørskap vektlegges i sterkere grad prosjekter der elever utvikler og realiserer ideer, uten å gå veien om bedriftsetableringer. Realisering av ideer er ofte knyttet til problemløsning i skole og nærmiljø. Pedagogisk entreprenørskap fremstår i begrenset grad som et eget, konsolidert teoriområde. Pedagogisk entreprenørskap befinner seg i skjæringspunktet mellom mer etablerte teoriområder, som innovasjons- og entreprenørskapsteori, læringsteori, og teori om lokal og regional utvikling (økonomisk geografi m.m.). Selv om teksten har en tydelig teoretisk profil, er den teorien som anvendes, i betydelig grad hentet fra andre områder enn pedagogisk entreprenørskap. Det er gjennom anvendelse av teori fra mer etablerte teoriområder at pedagogisk entreprenørskap på sikt kan tre frem som et eget teoriområde. Et vesentlig premiss for avhandlingen er at pedagogisk entreprenørskap, ikke minst i et langsiktig perspektiv, kan ha regionalpolitiske implikasjoner. To sentrale utfordringer i regionalpolitikken er å tilrettelegge for nyetableringer i næringslivet og tilrettelegge for et best mulig samspill mellom lokale og regionale aktører. Det å stimulere entreprenørielle holdninger og ferdigheter hos barn og unge antas på sikt å kunne resultere i en økt fremvekst av "arbeidsskapere" i distriktene. Avhandlingen belyser hvordan bruk av entreprenørielle læringskonsepter i skolen kan medvirke til lokal og regional utvikling. I tillegg formidles det hvordan partnerskapsavtaler mellom skole og næringsliv kan fungere som en ramme for læringskonsept som elev- og ungdomsbedrift. Etablerte foretak kan fungere som produksjonslokaler, underleverandører og i visse tilfeller også som markeder for elevenes produkter. Etablering av elev- og ungdomsbedrifter og nettverksforankring av denne virksomhet gjennom partnerskapsavtaler er dermed nøye forbundet. Samtidig vektlegges det også at partnerskapsavtaler kan fungere som en ramme for skoleprosjekter med et videre siktemål enn bedriftsetablering – skoleprosjekter der elever får arbeidstrening og kunnskap om naturressurser og ressurspersoner i nærmiljøet. Skoler og kystsamfunn i Finnmark fungerer som et empirisk forankringspunkt for avhandlingen. To skoleinitiativ i Nordkapp med tilknytning til det marine felt vektlegges spesielt i avhandlingen - ett innen videregående opplæring og ett i grunnskolen. Selv om initiativene er forankret i Nordkapp, kan de relateres til mer overordnede fylkeskommunale og regionale strategier. I det ene initiativet har Finnmark fylkeskommune vært direkte involvert som prosjekteier. Siden initiativene befinner seg i skjæringspunktet mellom det lokale og det regionale, kan forbindelseslinjer trekkes mellom regionale strategier i Finnmark og aktiviteter som pågår i lokalsamfunn i Nordkapp kommune. I tillegg til skolene i Nordkapp omhandler avhandlingen også skoler i andre kommuner i Finnmark, som Måsøy, Lebesby og Vardø. Formålet med å inkludere eksempler fra andre steder enn Nordkapp, er ikke som i tradisjonell komparativ analyse å sammenligne likestilte case. Eksemplene fra Måsøy, Lebesby og Vardø baserer seg gjennomgående på et mer avgrenset datamateriale og en mindre omfattende analyse enn de sentrale casene i Nordkapp. Siden eksemplene fra disse kommunene kun har en underordnet, supplerende funksjon i avhandlingen, omfatter de gjennomgående langt færre informanter enn eksempelstudiene i Nordkapp. Eksemplene fungerer til dels som et sammenligningsgrunnlag for å belyse situasjonen i Nordkapp. Mangelen på kontinuitet i satsningen på pedagogisk entreprenørskap er et problem ved flere av skolene som inngår i undersøkelsen. Det er påpekt at gode læringskonsepter og positive erfaringer med pedagogisk entreprenørskap i seg selv ikke er tilstrekkelig til å sikre kontinuitet. Spørsmål om kontinuitet er relatert til hvordan pedagogisk entreprenørskap forankres i og utenfor skolen. Avhandlingen synliggjør behovet for å forske mer på fremgangsmåter som kan bidra til økt kontinuitet i skolers praktisering av pedagogisk entreprenørskap. Avhandlingen kan betegnes som teoretisk-analytisk. Den vektlegger teoretiske drøftinger av begrepsinnholdet i pedagogisk entreprenørskap og anvendelse av dette begrepsinnhold i strategier for lokal og regional utvikling. Empirien fra skoler og kystsamfunn i Finnmark er primært anvendt for å belyse spørsmål som er omtalt i de teoretiske drøftingene. Empirien bidrar ikke minst til å konkretisere hvilke utfordringer praktisering av pedagogisk entreprenørskap representerer ved skoler. Empirien illustrerer også hvor vanskelig det i praksis er å skille klart mellom pedagogisk entreprenørskap og andre læringsformer i skolen. | en_US |
