| dc.description.abstract | Frivillighetsforskere konkluderer med at Norge i dag har nådd et metningspunkt for frivillig arbeid. Selv om vi er på verdenstoppen i mengde utført frivillig arbeid, jobber stadig færre mennesker frivillig mer enn én time fast i uken. Forskerne mener at en slik trend fører til at «frivillighetens grunnfjell eroderer» i Norge (Wollebæk & Sivesind, 2010, og Stortingsmelding nr. 39, 2007). Studien min tar utgangspunkt i caset Stiftelsen Kirkens Bymisjon Bergen (SKBB) som en frivillig velferdsorganisasjon, for å finne ut hva det frivillige arbeidet som gjøres her er. Problemstillingen i oppgaven er hvilke opplevelser og erfaringer de frivillige medarbeiderne har med frivillig arbeid i Bymisjonssenteret, for dermed å kunne forstå betydningen av «grunnfjellet» i norsk frivillig velferdsarbeid. Jeg analyserer konkrete samhandlinger, overføringer og gaveutvekslinger mellom mennesker, og dette innebærer også fenomener som anerkjennelse, ære, respekt og følelser. Sentralt er hvordan utvekslinger påvirker relasjonsdannelsen mellom de frivillige medarbeiderne og de menneskene medarbeiderne møter i sin arbeidshverdag. Mitt teoretiske utgangspunkt for studien er Marcel Mauss sitt perspektiv på gavegivning i arkaiske samfunn. I disse «førmoderne» samfunnene, før markedets, kontraktenes og varens inntog, var sosiale relasjoner sentrert rundt det å gi, å motta, og å gi tilbake gaver. Disse relasjonene utgjorde en konstant flyt av overføringer mellom mennesker, som knyttet dem sammen i varige, moralske fellesskap. I denne oppgaven vil jeg revitalisere Mauss sitt perspektiv og bruker det til å studere det frivillige arbeidet. Analysen er basert på åtte intervjuer med frivillige medarbeidere og ett intervju med en tidligere frivilligkoordinator i SKBB. Hovedtyngden av analysen er basert på intervjuene med de frivillige medarbeiderne. Disse er, med unntak av én, pensjonister og jobber fast hver uke i SKBB. De bidrar med alt fra vedlikeholdsarbeid, kjøring og matlaging, til samtale, lytting og religiøst fellesskap, og bidrar dermed ulikt til det samlede tilbudet i Bymisjonssenteret. I tillegg til intervjuene analyserer jeg også data i lys av tre økter med deltagende observasjon. Analysen viser hvordan de frivillige medarbeiderne konkret og på ulike måter gjennom arbeidet knytter og opprettholder relasjoner gjennom utvekslinger i form av mat, samtale og fellesskap. Medarbeiderne tar del i disse overføringene gjennom ritualer, seremonier, emosjonsstyring og «moral selving», og opparbeider seg en taus kunnskap gjennom å bli bærere av andre menneskers historier. Hva som utveksles, og hvor gjensidig og varig denne utvekslingen er, avgjør hvor stabile og gode relasjonene blir. Analysen min synliggjør først og fremst arbeidet de frivillige utfører, som framstår som et meningsfullt og selvoppofrende bidrag til den norske velferdsstaten. En forståelse av de sosiale relasjonenes betydning, i stor grad gjennom ikke-materiell utveksling, ser ut til å bli vesentlig når fokus på rekruttering og tilrettelegging kan bli en sentral oppgave i frivillig sektor fremover. | en_US |
