Show simple item record

dc.contributor.authorSandvik, Hogneeng
dc.contributor.authorHunskår, Steinareng
dc.date.accessioned2014-04-11T12:18:02Z
dc.date.available2014-04-11T12:18:02Z
dc.date.issued2014-04eng
dc.identifier.isbn978-82-92970-68-3eng
dc.identifier.issn1891-3474eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/7903
dc.description.abstract<p>Denne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2013. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regningskortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner.</p><p>Det var i 2013 ca. 1,94 millioner pasientkontakter, hvorav 69,2 % var konsultasjoner og 3,4 % sykebesøk. Telefonkontakter utgjorde 25,0 %. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. I 2013 var det bare 66 986. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk.</p><p>40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2013 var julehelgen og påsken.</p><p>Diagnosefordelingen er gjennomgående stabil fra det ene året til det andre, men bruken av allmenne og uspesifikke diagnoser er stadig økende. I 2013 var dette den mest brukte diagnosegruppen, fulgt av sykdommer i åndedrettsorganene og muskel- og skjelettlidelser. Den hyppigste enkeltdiagnosen var den helt uspesifikke «helseproblem/sykdom», fulgt av forkjølelser, urinveisinfeksjoner, abdominalsmerter og sår/kutt. Økende bruk av uspesifikke diagnoser kan på sikt svekke mulighetene til å fremskaffe nyttig og pålitelig statistikk over sykdomsutbredelsen blant pasienter i primærhelsetjenesten.</p><p>Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og magelidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdommer i åndedrettsorganene, øye og øre avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne.</p><p>Det er en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 35,3 % av konsultasjonene. Det er også økende bruk av tidstaksten, som i 2013 ble brukt i 38,2 % av konsultasjonene. Bruken av sykmeldinger var høyest i 2007 med 7,4 % av konsultasjonene. I 2013 resulterte 4,5 % av konsultasjonene i sykmelding.</p><p>Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og stipendiater. I 2013 ble 43,6 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger.</p><p>Hele 31,4 % av kontaktene var med uidentifisert leger. Dette skaper store problemer når en vil undersøke hvilke leger som faktisk har legevakt. Stortinget har uttrykt bekymring over at erfarne fastleger og spesialister i allmennmedisin deltar lite i legevakt, og Regjeringen har i forskrift innskjerpet fastlegenes vaktplikt. For å kontrollere om denne situasjonen endrer seg over tid, er det behov for et godt datagrunnlag. Utviklingen i retning av flere uidentifiserte vaktleger gjør dette vanskelig. Et annet problem er at HELFOs behov for tilsyn med takstbruken ikke blir ivaretatt. Uidentifiserte vaktleger krevde spesialisttakst i over 26 000 tilfeller, men når legen ikke kan identifiseres, har ikke HELFO noen mulighet til å kontrollere om bruken av spesialisttakst er berettiget.</p><p>Det bør vurderes å endre rutinene for innsending av regningskort, slik at den enkelte vaktlege alltid kan identifiseres. Dette vil muliggjøre adekvat takstkontroll fra HELFOs side, samt kunne gi pålitelig statistikk for hvilke leger som faktisk utfører legevaktarbeidet.</p><p>Den nye fastlegeforskriften inneholder en bestemmelse om at fastleger kan be seg fritatt fra legevakt når de når en viss aldersgrense. Denne aldersgrensen ble opprinnelig satt til 55 år. Helseministeren fikk imidlertid signaler om at kvaliteten av legevakttjenesten var truet som følge av massivt frafall av erfarne fastleger. Resultatet av to evalueringer var angivelig så tydelig at regjeringen besluttet å øke aldersgrensen til 60 år allerede fra 1. juli 2013.</p><p>På det tidspunktet disse evalueringsrapportene ble utarbeidet, fantes det ikke tilgjengelige data som kunne belyse i hvor stor grad fastlegenes deltakelse i legevakt ble påvirket av den nye forskriften. Endringen gjaldt fastleger i alderen 55-59 år, en aldersgruppe hvor de fleste allerede har sluttet med legevakt. En gjennomgang av regningskortene viser at frafallet av fastleger i legevakt har vært svært begrenset. Om en korrigerer for andel uidentifiserte, hadde vi i 2013 ca. 35 færre fastleger i aldersgruppen 55 - 59 i vakt på årsbasis, 16 på månedsbasis. Avtale- eller forskriftsfestede aldersgrenser har trolig begrenset betydning for fastlegenes deltakelse i legevakt.</p>en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helseeng
dc.relation.ispartofseriesRapport (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin)en_US
dc.relation.ispartofseriesNr. 2-2014en_US
dc.titleÅrsstatistikk fra legevakt 2013eng
dc.typeResearch reporteng
dc.type.versionpublishedVersioneng
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng
bora.accessRightsinfo:eu-repo/semantics/openAccesseng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record