| dc.description.abstract | Oppgaven drøfter kvinnerepresentasjonen i lokalpolitikken i Ålesund mellom 1963 til 1990. Oppgaven undersøker hvordan et utvalg kvinnelige informanter med erfaring fra lokalpolitikken, har blitt rekruttert til det politiske arbeidet. Videre gjøres det rede for de ulike partienes nominerings- og kvoteringsnormer, og det stilles spørsmål om hvordan denne praksisen kan ha vært til fordel eller ulempe for kvinner i partiene. Informantenes egne erfaringer eksemplifiserer hvordan dette kunne foregå. Oppgaven gjør rede for hvordan de politisk aktive kvinnene i Ålesund har vært representert i de ulike vervene i lokalpolitikken, og diskuterer ulike årsaker til den skjeve fordelingen mellom menn og kvinner i politiske verv og posisjoner. Det hevdes at kvinner i Ålesund har hatt en tyngre vei til de politiske topposisjonene enn menn, og oppgaven peker på flere ulike årsaker til denne utviklingen. For det første har partienes og velgernes påvirkning gjennom kumulering og stryking vist seg å være til fordel for menn. For det andre peker undersøkelsen i retning av at visse tradisjoner og interne normer i enkelte parti har favorisert menn når det kommer til konstituering til topposisjoner i lokalpolitikken. Forskjeller i kjønnenes politiske selvtillit og motivasjon settes i sammenheng med forskjeller i politisk representasjon. Kvinners økende arbeidsbelastning gjennom yrkesaktivitet, kombinert med mor- og husmorrollen, blir også pekt på som en mulig årsak til hvorfor det i denne perioden var vanskelige for kvinner enn for menn å være aktiv i lokalpolitikken. Oppgaven drøfter også forskjeller og likheter mellom utviklingen i Ålesund og i Norge som helhet. | en_US |
