Why Does Depression Exist? A Review With New Predictions From Evolutionary Theories

Abstract

Depression is highly prevalent, but its evolutionary origin is poorly understood. Evolutionary psychology generates hypotheses on the computational and functional design architectures of the human mind. Evolutionary medicine and evolutionary psychopathology study the design characteristics of adaptations that make humans vulnerable to diseases. These perspectives are necessary when attempting to answer why complex traits exist in living organisms. Some theoreticians postulate that depression is an adaptation that solves particular problems, such as reducing the risk of being socially excluded, elicit help from others, or to analyze complex problems. Others view depression as an evolutionary side-effect of pathogen host defense, and others still view depression as dysfunctions of adaptive mood-mechanisms. The purpose of this paper is to discuss predictions from all evolutionary theories, and make new testable predictions from them. I will also discuss predictions from evolutionary theories on why women are more likely to be depressed than men (~2:1). I argue that research on normal sadness, or low-mood" states are likely to illuminate our understanding of when depressed mood is working as designed and when it is malfunctioning.

Depresjon er svært utbredt, men dens evolusjonære opprinnelse er uklar. Evolusjonspsykologi genererer hypoteser om sinnets informasjonsprosesserende og funksjonelle design. Evolusjonsmedisin og evolusjonspsykopatologi studerer designkarakteristikkene til menneskets tilpasninger og hvordan disse kan gjøre mennesket sårbar for sykdommer. Disse perspektivene er nødvendige for å kunne svare på hvorfor komplekse trekk eksisterer i levende organismer. Noen teoretikere postulerer at depresjon er en tilpasning som løser spesifikke problemer, som å redusere risiko for å bli sosialt eksludert, utløse hjelp fra andre, eller analysere komplekse problemer. Andre ser på depresjon som en evolusjonær side-effekt av menneskers immunologiske forsvar mot patogener, mens andre ser på depresjon som dysfunksjoner av adaptive mekanismer som styrer stemningsleie. Hensikten med denne artikkelen er å diskutere prediksjoner fra alle evolusjonære teorier om hvorfor depresjon eksisterer og danne nye testbare prediksjoner fra teoriene. Jeg vil også diskutere prediksjoner fra evolusjonære teorier om hvorfor kvinner har større sjanse for å bli deprimerte enn menn (~2:1). Jeg argumenterer for at forskning på det evolusjonære designet til normal tristhet (eller lavt stemningsleie) vil forbedre vår forståelse av når depresjon og tristhet fungerer som designet av seleksjon og når disse tilstandene har blitt dysfunksjonelle.