Kanamycin resistens i det naturlige miljø i Sør-vest Norge; naturlig forekomst av aminoglykosid fosfotransferase (3) benyttet som markører i genmodifiserte organismer (GMO)
Type
Master thesisNot peer reviewed

View/ Open
Date
2014-04-11Author
Metadata
Show full item recordAbstract
Sammendrag
Genmodifiserte organismer er vidt utbredt blant
verdens ledende matprodusenter. Bruk av
markørgener som koder for antibiotikaresistens er
vidt utbredt, særlig bruk av aph(3)-II /(npt-II).
Det er bred enighet om at aph(3)-II markørgener
ikke er noen trussel for humanhelse. Dette på
bakgrunn av at aph(3)-II koder for kanamycin
resistens, som ikke er på listen av viktige
antimikrobielle midler og fordi kanamycin
resistens er vidt utbredt i naturen.
Debatten har på tross av dette pågått i to ti år
og motstanden mot GMO har vært økende. Påstander
om at overføring av resistensgener fra GMO til
miljøbakterier ved transformasjon er mulig, både i
det gastrointestinale systemet og fritt i jord,
har skapt splid både mellom vitenskapelige miljøer
og på det politiske plan.
I denne studien ble 237 kanamycin resistente
bakterieisolater undersøkt for forekomst av
aph(3)-II genet. Bakterieisolatene var fordelt
mellom 60 fekale bakterieisolater (fra sau, kalv
og ku), 52 isolater fra jord og 177 isolater fra
blodkulturer og urinveisinfeksjoner.
Undersøkelsene ble utført ved hjelp av PCR på
ekstrahert DNA både direkte fra miljøprøver og fra
dyrkede bakterieisolater. 20 bakterieisolatet fra
hver dyregruppe og 20 bakterieisolater fra jord
ble undersøkt for andre aminoglykosid
resistensgener aac(3)-IIa/c, aac(6)-Ib-Cr og
aph(3)-I.
Sekvensering av 16S rRNA gener fra kanamycin
resistente bakterieisolater fra feces viste
tilhørighet til enterobactericeae,
Sphingobacterium daejeonense og Paenibacillus
tarimensis jord-isolater viste taksonomisk
tilhørighet til Actinobacter, Firmicutes, beta-
proteobacteria, gamma-proteobacteria og
Bacterioidetes. Kanamycin resistens ble påvist i
alle miljøene, men prosentandelen var lav. aph(3)-
II gener kunne ikke påvises i isolater fra
jordbakterier og kun i 5 bakterieisolater fra
dyrefeces. Et av disse isolatene kun viste
positive resultater 2 av 3 paralleller, men ble
regnet som positiv. 16S rRNA sekvensering av
aph(3)-II positive isolater, viste at 4 av 5 viste
høyest likhet med Empedobacter brevis. Denne
undersøkelsen tyder på at forekomsten av dette
genet i det naturlige miljøet er liten.
Publisher
The University of BergenSubject
Kanamycin resistensCollections
Copyright the author. All rights reserved