Maternal Seafood Consumption and Serum Levels of p.p'-DDE and PCB-153 in Mother and Child

Abstract

Background: While seafood is a natural part of a healthy and balanced diet, it may also contain some undesirable environmental contaminants such as persistent organic pollutants (POPs), which can have detrimental effects on human health. The risk-benefit discussion regarding seafood is under debate, especially for fatty fish. Recently the Norwegian Health Authority advised pregnant women to avoid eating more than two meals of fatty fish per week to reduce foetal exposure to contaminants that could interfere with development. The National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES) on the other hand stated in a press release that young and pregnant women may eat more than two meals of oily fish per week. Hypothesis: A high maternal fish intake correlates with an elevated level of contaminants in serum of mother and child". This hypothesis were followed by specific aims; (1) to assess the mother's seafood intake according to the national recommendations; (2) to assess the study population's contaminant levels; (3) to see if breastfed children show higher serum contaminant levels compared to those who are not breastfed, and (4) to explore if there are other sources of seafood besides fish that contributes to an elevated serum contaminant level? Method: This study is part of the prospective longitudinal population-based study Nutrition, Mental Health and Infant Development" that took place in a municipality in Western-Norway. Eating habits were assessed by a short semi-quantitative food frequency questionnaire (FFQ), a 24-hour recall interview and an interviewer administrated FFQ. Blood were collected from mothers in their 28th gestation week and from both mother and child at 3, 6 and 12 months postpartum. By using a method recently established at NIFES 100 µl serum were analysed by High Resolution Gas Chromatography-High Resolution Mass Spectrometry for levels of 2,2',4,4',5,5'-Hexa-chlorobiphenyl (PCB-153) and p.p'-dichlorodiphenyldichloro-ethylen (p.p'-DDE). Results and conclusions: Median seafood consumption was estimated to 224 g/week, where oily fish constituted of ~65 g/week. This is a low intake compared to the weekly recommendations. The study population's serum concentration of PCB-153 and p.p'-DDE was low compared to other countries. Mothers' PCB-153 and p.p'-DDE levels were affected by country of origin and fish liver consumption, while the child's serum concentrations were correlated with breastfeeding prevalence. A high fish intake in mother does not correlate with elevated serum contaminant levels in mother and child.

Bakgrunn: Selv om sjømat blir sett på som en del av et sunt og balansert kosthold vil det også kunne inneholde noen uønskede forbindelser. Persistente organiske forbindelser (POPs) er en gruppe forbindelser som potensielt vil kunne gi skadelige effekter på menneskets helse ved kraftig eksponering Det er en pågående nytte-risiko debatt angående sjømat, og da spesielt med tanke på fet fisk ettersom den kan inneholde fettløselige POPs. Norske helse myndigheter har nylig rådet gravide kvinner til å unngå og spise mer enn to måltider fet fisk per uke. Dette for å redusere føtal eksponering som kan forstyrre barnets utvikling. Nasjonalt Institutt for Ernæring og Sjømatforskning (NIFES) på den andre siden var ikke enige i dette og uttalte i en pressemelding at unge og gravide kvinner gjerne kan spise mer enn to måltider fisk i uken. Hypotese: «Et høyt fiskeinntak hos mor kan korreleres med et forhøyet nivå av fremmedstoffer i eget og barnets serum». De spesifikke målene var: (1) å vurdere mors sjømatinntak i forhold til de nasjonale anbefalingene; (2) å vurdere mor og barnas nivåer av fremmedstoffene i forhold til referanse verdier fra andre land; (3) se om ammede barn har høyere nivåer av fremmedstoffene enn de barna som ikke blir ammet; og tilslutt (4) undersøke om det er andre kilder ved siden av fisk som kan bidra til et høyt serum nivå av fremmedstoffene. Metode: Denne studien er en del av en større prospektiv longitudinal populasjons basert studie kalt «Kosthold, mental helse og spedbarns utvikling» som finner sted i Fjell kommune. Spisevaner ble innhentet ved hjelp av et sjømat frekvensskjema (FFQ), et 24 timers intervju og et intervju basert FFQ. Blod ble samlet inn fra mor i løpet av uke 28og fra både mor og barn ved 3, 6 og 12 måneder etter fødselen. Ved bruk av en metode nylig utviklet på NIFES ble 100 µl 2,2',4,4',5,5'-Hexachlorobiphenyl og p.p'-dichlorodiphenyldichloroethylene ekstrahert og analysert av en High Resolution Gas Chromatography - High Resolution Mass Spectrometry (HRGC-HRMS). Resultat og konklusjon: Sjømatinntaket ble estimert til 224 g/uke, der fet fisk bidro med ~65 g/uke. Dette er godt under de ukentlige anbefalingene. Studiepopulasjonen serums konsentrasjon av PCB-153 og p.p'-DDE var generelt lave i forhold til andre lands referanseverdier. Mødrenes PCB-153 og p.p'-DDE nivåer ble påvirket av opprinnelsesland og inntak av fiskelever, mens barnas serum konsentrasjon ble påvirket av om de ble ammet eller ikke. Et høyt fiskeinntak hos mor er ikke korrelert med et forhøyet serumnivå av fremmedstoffer hos mor eller barn.