Ulike vurderingsformer og læring i samfunnsfag

Abstract

The topic of this thesis is teachers and students and their assessment of various assessment tools. The objective is to determine how different assessment tools work for a smaller teacher- and student group. The study is qualitative, and is encouraging the respondents to reveal their considerations around varied types of assessment tools. The research question is: «How do teachers and students assess learning outcomes from different assessment tools in social sciences, vg.1?» The theoretical element is presented around learning, assessment, assessment for learning, motivation theory, social sciences, social sciences education, and research in these fields. The empirical evidence presented is based on research done in relation to the task. Teacher perspective in the survey is evidenced using semi-structured interviews. There are 5 teacher respondents in this survey. Students' perspective is evidenced through focus group interviews, with six student participants. The interviews were recorded, transcribed and relevant findings are presented in the thesis. Summary, findings, results and discussions are subsequently presented, for the purpose of this thesis, in the same chapter. Consequently, the discussion element in this thesis is included in the summary, findings and result chapter. A summary of key findings and suggestions for the way ahead concludes this master dissertation. The survey suggests there most likely are several factors affecting interpretations which form the basis of how teachers and students assess learning outcomes of the different assessment tools in social sciences, vg1. It is also evident, from the respondents in this survey, that all three assessment tools have strengths and weaknesses. The teachers in the survey comment that they continuously have to make choices in relation to the group, and therefore have to vary their choice of assessment. All teachers demonstrate good reasoning for their choice of assessment tool, and their experience with different tools is varied. Common features in this survey are that the complexity of the subject and time available will influence and determine the choice of assessment tool. The students in this survey appear reflective in their consideration of learning outcomes of different assessment tools in vg1. However, they also have different considerations related to strengths and weaknesses of the various tools. This master dissertation evidences a difference in opinion between the participants in the survey, and I hope this will encourage reader reflections around the various assessment tools.

Tema i denne oppgåva er lærarar og elevar sine vurderingar av ulike vurderingsformer. Målet er å finne ut korleis ulike vurderingsformer fungerer for ei mindre lærar- og elevgruppe. Undersøkinga er kvalitativ og freistar å få fram respondentane sine vurderingar kring ulike vurderingsformer. Problemstillinga er: «Korleis vurderer lærarar og elevar læringsutbytte av ulike vurderingsformer i samfunnsfag på vg.1?» I teoridelen blir det presentert teori kring læring, vurdering, vurdering for læring, motivasjonsteori, samfunnsfag, samfunnsfagsdidaktikk samt forsking på desse felta. Empirien bygger på undersøkinga som er gjort i høve oppgåva. Lærarperspektivet i undersøkinga blir belyst gjennom å nytte semistrukturerte intervju. Det er fem lærarrespondentar til undersøkinga. Elevperspektivet blir belyst gjennom å nytte fokusgruppeintervju med seks elevar som responderer. Intervju frå begge perspektiva er tekne opp på lydband, transkribert og aktuelle funn er presenterte i oppgåva. Samandrag, funn, resultat og drøfting blir påfølgjande presenterte og blir i denne oppgåva framstilte i same kapittel. Såleis er diskusjonsdelen i oppgåva implementert i samandrag, funn og resultatkapittelet. Ei oppsummering med sentrale funn og forslag til vegen vidare avsluttar denne masteroppgåva. Undersøkinga viser til at det truleg er mange faktorar som spelar inn på tolkingane som ligg til grunn for korleis lærarar og elevar vurderer læringsutbyttet av dei ulike vurderingsformene i samfunnsfag på vg.1. Det kjem også fram blant respondentane i denne undersøkinga at alle dei tre vurderingsformene har sterke og svake sider. Lærarane i undersøkinga seier dei heile tida må gjere val i forhold til gruppa og at det såleis vil variere kva form for vurdering dei nyttar. Alle lærarane har gode grunngivingar for kva form for vurdering dei nyttar, og erfaringane deira med dei ulike vurderingsformene er varierande. Fellestrekk i denne undersøkinga er at faget sin kompleksitet og tilgjengeleg tid er avgjerande for val av vurderingsform. Elevane i denne undersøkinga verkar å vere reflekterte over korleis dei vurderer læringsutbytte av ulike vurderingsformer i samfunnsfag ved vg.1. Men også her er det ulik vektlegging alt etter kva som er sterke og svake sider ved dei ulike vurderingsformene. Masteroppgåva viser ulike syn på vurdering blant deltakarane i undersøkinga, og eg håpar lesarane gjer seg opp nokre tankar kring dei ulike vurderingsformene.