| dc.description.abstract | Denne avhandlingen analyserer utviklingen til total faktorproduktivitet (TFP) og om utviklingen i TFP har påvirkning på bedriftsoverlevelse. Utvalget består av fem norske industrier i tidsperioden 1996 til 2010, en periode med politisk engasjement for å kutte ned på direkte statlig inngrep i norsk næringsliv for å konkurranseutsette bedriftene. Tilnærmingen er mikroøkonometrisk, i motsetning til produktivitetsanalyser som benytter seg av aggregerte data. Jeg anvender bedriftenes regnskapsdata til å estimere deres produktfunksjoner, og henter TFP ut som residualet fra disse. For å ta hensyn til økonometriske problemstillinger vedrørende at TFP er korrelert med avgjørelser angående valg av innsatsfaktorer og beslutninger om å legge ned driften, anvendes fast effekt estimeringsmodell som eliminerer effekten av TFP. Analysen av aggregert vekst i TFP viser at utviklingen var positiv i alle industriene, og at det var store forskjeller mellom noen av disse. Ved å benytte dekomponeringsmetode foreslått av Olley & Pakes (1996) splittes utviklingen i to komponenter. Den første beskriver hvor mye av veksten i aggregert TFP som skyldes bedriftenes reelle produktivitetsutvikling, og den andre hvor mye som skyldes omfordeling av ressurser blant bedriftene. Resultatene viser at tre av industrienes aggregerte vekst var mest forklart av omfordeling av ressurser, og at bedriftenes reelle utvikling i TFP forklarte mest i to. Det var også en sammenheng mellom at bedriftene som mistet mest subsidiering, hadde sterkest økning i omfordeling av ressursene. For å teste om TFP påvirker bedriftsoverlevelse ble det benyttet et rammeverk innenfor overlevelsesanalyser introdusert av Cox (1972), som tar utgangspunkt i proporsjonale risikofunksjoner. Resultatene viser for alle industriene at økninger i TFP reduserer sannsynligheten for konkurs, og at effektene mellom industriene varierte. Databehandlingsprogrammet STATA 13.1 ble benyttet til å gjennomføre analysene. | en_US |
