Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBorgen, Silje Hegnaeng
dc.date.accessioned2014-08-18T06:54:25Z
dc.date.available2014-08-18T06:54:25Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/8285
dc.description.abstractThis thesis explores why Edward P. Jones' novel The Known World is consitsently classified within the neo-slave genre. In the first chapter of this thesis, I look at how the tropes of education and religion are treated in The Known World. Additionally, through these two tropes, I also look at the trope of escape. Both of these themes, perhaps especially education, are supposed to represent the way to freedom. Whether the characters do achieve freedom through their education I also explore. Through Homi Bhabha's article Of Mimicry and Man" I explore whether his theories apply to how education and religion in the novel are presented as almost the same but not quite," and thus whether this underlines my claim that Jones' novel does not pertain to the neo-slave genre. The second chapter treats the trope of escape from a boundary perspective. As is shown, the various characters are constantly challenged to expand the world they perceive as known, by venturing outside their own borders. In light of Svend Erik Larsen's article on boundaries and aesthetics, and various concepts pertaining to border poetics, I observe how the characters may or may not manage to attain freedom by crossing the borders that surround them. I return to the question of genre in the third and last chapter by reading The Known World against Michel Foucault and his six principles of the heterotopia, and in light of insights from Mikhail Bakhtin, Jostein Børtnes and Peter Seitel. This may eventually help clarify why the novel is so unruly when it comes to classifying it within the neo-slave genre.en_US
dc.description.abstractI denne oppgaven er utgangspunktet hvorfor Edward P. Jones' bok The Known World, utgitt i 2003, alltid blir klassifisert som en neo-slave narrative. Det viser seg nemlig at de fleste kritikere automatisk setter boken i denne sjangerbåsen", uten nødvendigvis å nevne hvorfor. Er dette fordi man forventer at boken skal tilhøre nettopp denne sjangeren, ettersom forfatteren selv er afroamerikaner? Det er helt tydelig at denne boken gjennomgående bryter med de fleste sjangertrekk innenfor neo- slave-sjangeren. Dette viser jeg konkret til i kapittel én, gjennom å analysere hvordan boken behandler to av de store tropene innenfor afroamerikansk litteratur: utdanning og religion. Tradisjonelt sett er disse to sjangertrekkene av stor betydning, men kanskje høyest står utdanning (særlig i de klassiske slaveberetningene), da disse representerer veien til frihet. I Homi Bhabha sin artikkel Of Mimicry and Man" ser jeg på hvordan Jones presenterer de nevnte sjangertrekkene som nesten det samme, men ikke helt likt slik at den følger neo-slave-sjangeren. I det andre kapittelet ser jeg på hvordan sjangertrekket flukt blir behandlet fra et grenseperspektiv. Gjennom Svend Erik Larsens artikkel om grenser og estetikk, Boundaries: Ontology, Methods and Analysis", og diverse andre terminologier som alle omhandler grenser og såkalt border poetics", utforsker jeg hvordan de ulike hovedpersonene i romanen oppnår eller ikke oppnår frihet ved å krysse (eller ikke krysse) grensene som omgir dem. Karakterene blir stadig utfordret til å utvide sin egen kjente verden, og jeg tar en nærmere titt på disse. Bhabha er relevant også her, siden dette også er en måte å etterligne sjangeren på. Jeg returnerer til sjangerspørsmålet i det siste kapittelet, og diskuterer dette grundigere med støtte i artikler fra Mikhail Bakhtin, Jostein Børtnes og Peter Seitel, for å forsøke og finne ut av hvorfor The Known World er så vanskelig å plassere innenfor en viss sjanger. Jeg undersøker også, ettersom boken virker å være forankret i noe annet", hvordan Michel Foucault sine seks prinsipper om heterotopiet kan passe denne romanen. Det jeg til slutt kommer frem til er at vi som lesere av The Known World hele tiden blir utfordret til å tenke utenfor våre egne grenser og det vi antar som sikker viten. Når alt kommer til alt, hvordan kan vi være helt sikre på at det vi tror vi vet faktisk stemmer? Den eneste måten vi kan utvide kunnskapen vår er at vi tør å gå utenfor det vi selv anser som trygt og kjent.en_US
dc.format.extent714639 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectEdward P. Joneseng
dc.subjectneo-slaveeng
dc.subjectneo-slave narrativeeng
dc.subjectGenreeng
dc.subjectThe Known Worldeng
dc.titleEscaping Expectations: A Close Reading of Edward P. Jones' The Known World through Tropes of the Neo-Slave Narrativeeng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Engelsk
dc.description.localcodeMAHF-ENG
dc.description.localcodeENG350
dc.subject.nus711124eng
fs.subjectcodeENG350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel