Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRød, Hild Melandeng
dc.date.accessioned2014-08-21T08:06:18Z
dc.date.available2014-08-21T08:06:18Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/8310
dc.description.abstractDenne masteroppgåva er ei sosiolingvistisk gransking av bymålet i Molde i Romsdal. Oppgåva høyrer inn under forskingsprosjektet Dialektendringsprosessar ved Universitetet i Bergen. Hovudmålet med granskinga er å undersøkje utviklinga til åtte språklege variablar i Molde bymål. Studien kan karakteriserast som ein kvantitativ korrelasjonsstudie, då språkleg variasjon og endring vert korrelert med dei sosiale variablane alder, kjønn og lokalgeografisk tilhøyrsle. Datamaterialet baserer seg på taleopptak frå Aud Frøydis Nødtvedt si gransking av moldemålet i 1989 og eigne intervju frå 2013. Då det same språksamfunnet er kartlagt på ulike tidspunkt, er dette altså ei gransking i verkeleg tid. Totalt er det samla inn taledata frå 46 informantar - 22 i 1989-granskinga og 24 i 2013- granskinga. Metoden ved val av informantar var tilfeldig utval, og intervjua vart gjennomførde etter malen for det sosiolingvistiske intervjuet. I Molde har det tradisjonelt vore to ulike sosiolektar: ein høgstatussosiolekt ("finmolding") og ein lågstatussosiolekt ("gatemålet"). Resultata viste at dette skiljet langt på veg er oppheva i 2013: I staden for to ulike sosiolektar, ser vi heller éin bydialekt som inneheld trekk frå begge sosiolektane, men der flest former frå gatemålet er representert. Materialet viser også stor variasjon knytt til alder. Det er spesielt dei eldre frå 1989-opptaka som skil seg ut ved å ha flest høgstatusformer, og eit tydeleg kjønnsdelt språk relatert til status-dimensjonen. Slike tendensar er ikkje synlege i dei andre aldersgruppene, men det er ein mogleg trend at gutane i 2013 er tidlegare ute med å ta til seg nye former enn jentene. Der vi ser teikn til livsløpsendringar frå ungdommane i 1989 til dei midaldra i 2013, er endringane i tråd med den generelle endringsretninga i materialet. I ungdomsgruppa på 2013-opptaka ser det ut til at lokalgeografisk tilhøyrsle kan verke inn på val av variantar. Ein til dels stor interindividuell variasjon gjer det vanskeleg å finne ein sikker korrelasjon. Variasjonsbreidda i talemålet kan i seg sjølv vere eit uttrykk for romslegare språklege normer i ungdomsgruppa. Når det gjeld endringsretning, viser ei kartlegging av moglege påverknadskjelder at nye variantar og andre former som vinn terreng i Molde bymål, svært ofte er samanfallande med variantar i bymåla i Trondheim og Ålesund. Fleire av endringane, og spesielt dei som ikkje har samanfall med andre bymål, inneber også grammatisk forenkling. Moldedialekten ser ut til å halde på sin posisjon som dialektøy i det romsdalske dialektlandskapet.en_US
dc.description.abstractThis master thesis is a sociolinguistic analysis of the urban dialect of the city of Molde in Romsdal, Norway. The thesis belongs to a research project named Dialektendringsprosessar at the University of Bergen. The main purpose of the research is to investigate and analyse the development of eight different language variables within the Molde dialect. The study is a quantitative correlations study, as variations and changes within the language are correlated with the social variables: age (life stage), gender and local geographical attachments. The data analysed are based on speech recordings from Aud Frøydis Nødtvedt's examination of the Molde dialect in 1989, as well as on my own interviews from 2013. As the dialect samples are collected, and the analysis made, within the same language community this is to be considered a study in real time. The total collection of speech data is from 46 objects of study - 22 in the sampling from 1989 and 24 from 2013. The method applied in the selection of study objects was random sampling, and the interviews were conducted using the standard for sociolinguistic interviewing. The city of Molde has traditionally consisted of two sociolects: "finmolding" marking high social status; and "gatemålet", the street language, marking lower social status. However, results from the study show that this divide is now all but gone: Instead of two distinct sociolects, what we see now is one city dialect carrying features of both sociolects, but where those of the street language" dominate. Further, the material shows great variation concerning the various age groups, where we see that the older group from 1989 has the largest concentration of high status markers. In addition to this there are also significant differences in how the two genders make use of them. These tendencies relating to gender are not apparent within the other groups, although there seems to be a slight trend that the male study objects from 2013 acquire new features earlier than the female group. Also, where there are signs of lifespan changes between the adolescents in 1989 and the middle-aged in 2013, the changes correlate to the general direction of change in the material as such. Within the group of adolescents recorded in 2013 it seems that local geographical attachments may have influenced the choices made between different variants. However, great interindividual variations make this correlation more difficult to ascertain. This degree in variation in speech at the individual level might in itself be an expression of more relaxed normative regulations in adolescent language. Lastly, concerning the direction the various variations have taken, a mapping of possible sources of influence show that new variants, as well as others, gaining terrain in the city dialect in Molde very often coincide with such features as appear also in the city dialects of Trondheim and Ålesund. Several of the changes found, and especially those that do not coincide with dialects in other cities, also involve grammatical simplification. All in all, the city dialect of Molde seems to stand its ground and keep its insular position within the dialectal landscape of Romsdalen.en_US
dc.format.extent2532193 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectMoldeeng
dc.subjectbymåleng
dc.subjectSosiolingvistikkeng
dc.subjectkvantitativ korrelasjonsanalyseeng
dc.subjectdialekteng
dc.titleMolde bymål. Ein kvantitativ korrelasjonsstudie i verkeleg tid.eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Nordisk språk og litteratur
dc.description.localcodeMAHF-NORD
dc.description.localcodeNOLISP350
dc.subject.nus711123eng
fs.subjectcodeNOLISP350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel