| dc.description.abstract | Denne oppgavens hovedformål er å utforske og diskutere hvordan unge voksne opplevde å tilbringe en periode av barndommen sin i et midlertidig hjem. I Norge har vi en utstrakt bruk av Beredskapshjem, og man ser at tallet på barn som havner i beredskapshjem er økende. Det eksisterer i dag svært lite forskning utelukkende på denne ordningen, så denne oppgaven vil være med å bidra til økt kunnskap om hvordan barna opplevde å bære en del av en familie i en kort periode. Oppgavens overordna målsetting er å utforske inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i beredskapshjem. Barneperspektivet er nesten fraværende i forskningen på barnevern, og skal man snakke med barn er det også mange forbehold og ta, jeg valgte derfor å snakke med syv unge voksne som selv har opplevd å bli plassert i beredskapshjem. Fra deres ståsted får man et mer sammensatt bilde av hvordan barnevernet, beredskapshjemmet og biologisk familie inntar ulike posisjoner i livene deres. Teoretisk befinner oppgaven seg mellom økonomisk-, feministisk forskning, omsorgsteorier og Giddens syntesetenkning, denne oppgaven ønsker og bygge bro mellom de ulike forskningstradisjonene, for å skape et nyansert bilde av tiden barn bruker i beredskapshjem. Først gjennom å forstå penger, statlige reguleringer som arbeidskontrakt, lærere og skolens ansvar parallelt med mikro prosesser som normer, roller og regler i den nye familien får vi kunnskap om hvordan denne familien fungerer som familie. Analysen er tredelt og vil diskutere 1) barnevernet og skolen som institusjoner i barnas hverdagsliv. Her kommer det frem hvilke bilder informantene har av disse systemene og hvordan de ønsker at det skal fungere, og hvordan det faktisk fungerer. Tilliten til systemet og funksjonene systemet skal inne ha er svært ambivalent. Informantene anerkjenner at systemet bør eksistere, men måten det har tatt del i deres liv ikke har vært ideelt. 2) Her diskuterer jeg beredskapsfamilien og familielivet som vokser frem i dette fenomenet. Jeg diskuterer også hvordan man får nye rutiner, hvordan man får nye signifikante andre som beredskapssøsken og hvordan vi forstår hjemmet som både en arbeidsplass og en intimsfære på en og samme tid. 3) Den biologiske familien er en konstant faktor, og i dette kapitelet får vi innsikt i relasjonen mellom beredskapshjemmet og biologisk familie, og hvordan to informanter opplevde å bli flyttet tilbake til biologisk far i tidlig tenårene. | en_US |
