| dc.description.abstract | Stadig flere distriktskommuner, utkantregioner og lokalsamfunn har siden årtusenskiftet engasjert seg i arbeid med økt tilflytting som mål. Dette er en studie av offentlig politikk på lokalt nivå med fokus på å bidra med økt kunnskap omkring forhold som kan ha innvirkning på organisering av dette arbeidet. Studien baserer seg på 16 personlige intervju, bestående av innbyggere (tilflyttere, fraflyttere, tilbakeflyttere), politiske og administrative aktører, i tillegg til aktører fra det lokale organisasjonsliv. Et utgangspunkt for studien var en observasjon i Fusa kommune. På tross av et ønske om økt satsing på tiltak for tilflytting og minket fraflytting, var det; (1) i liten grad utviklet en helhetlig og samorganisert politikk, (2) og at de spredte tiltak søkt iverksatt, generelt ikke hadde klart å påvirke andre politikkområder, men heller måtte kunne sies å ha blitt premissmottaker for annen sektorpolitikk. Gjennom en teoretisk tilnærming som vektlegger en dynamikk mellom organisering og identitet, har jeg forsøkt å belyse dette paradoks. Studien viser at identitet kan ha innvirkning på hva slags organisering som anses som naturlig og ønskelig i lokalsamfunnet, og samtidig at organisering kan ha innvirkning på om Fusaidentitet eller bygdeidentitet slår sterkest inn i de lokale prosesser. Videre har jeg erfart at til- og fraflyttingsområdet, i mangel på tilstrekkelige ressurser (talspersoner, økonomi, lovverk) er preget av å være premissmottaker fra andre områder innen politikken. Politikkområdets status som premissmottaker må forstås ut over en noe utydelig forankring i kommuneorganisasjonen, men også ut fra svak forankring i lokalsamfunnet. På grunn av dette muliggjøres det at lokale prosesser forenkler prioritering av andre politikkområder/tiltak, og hindrer prioritering av dette. | en_US |
