Show simple item record

dc.contributor.authorSlettebø, Kjersti Woldeng
dc.date.accessioned2014-08-27T07:10:07Z
dc.date.available2014-08-27T07:10:07Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/8341
dc.description.abstractSamandrag Denne avhandlinga er ei sosiolingvistisk gransking som har undersøkt situasjonsbetinga variasjon, altså korleis ein snakkar ulikt frå ein situasjon til ein annan. 16 informantar frå Nærbø og Varhaug i Hå kommune som er i livsfasane yngre og midaldra, har blitt intervjua i ein uformell og ein formell situasjon. Like mange menn som kvinner har delteke, og opptaka har blitt lagra i lydfiler. For å kartlegga variasjonen frå det eine til det andre intervjuet, har 11 språklege og tre sosiale variablar blitt undersøkte. Alle dei språklege variablane har hatt det eg har kalla alternative variantar, og ein auke av desse i den formelle situasjonen er ei endring i venta retning. Resultata frå granskinga viser at den overordna problemstillinga; "Utløyser ulike situasjonar ulik språkbruk?" må få ja som svar. Alle dei 11 variablane viser ein auke av dei alternative variantane i formell situasjon. Ut frå svara på hypotesane viser det seg at kvinnene har størst grad av endring, og nyttar dei alternative variantane i den formelle situasjonen i størst grad. Skilnaden mellom kjønna har ulik retning alt etter livsfase, for dei yngre mennene nyttar fleire alternative former og tilpassar språket sitt i større grad enn dei yngre kvinnene. Når det gjeld dei to tettstadene, viser differansen seg å vera veldig liten både i grad av endring og i realiseringa av dei alternative variantane i fs. Den største skilnaden finn vi innanfor den sosiale variabelen livsfase. Dei midaldra viser større grad av endring enn dei yngre, men kven som nyttar flest alternative variantar i fs, er ikkje eintydig. I tillegg er skilnaden mellom livsfasane nokså liten på det punktet. Den interindividuelle variasjonen mellom informantane er likevel stor. Avhandlinga spør au kva ein kan kalla den språklege endringa informantane viser og kjem fram til at ho må karakteriserast som akkommodasjon og ei stilveksling og kan ikkje kallast kodeveksling eller knot. Kor dei alternative formene kjem frå, viser det seg vanskeleg å seia noko om. Rett nok er dei i den formelle situasjonen samanfallande med intervjuaren si dialekt frå Søraustlandet og med stavangerdialekta, men alle dei alternative variantane vert nytta au i dei uformelle intervjua. I tillegg er det fleire rurale dialektar i det sørvestlandske talemålsområdet som har innpass av dei alternative variantane som er med i denne granskinga.en_US
dc.description.abstractAbstract This thesis is a sociolinguistic study that has examined situational shifting, i.e. how one speaks differently according to the situation. 16 study objects in the life stage of middle-aged and youth from Nærbø and Varhaug in the municipality of Hå have been interviewed both in a formal and a non-formal situation. Men and women are equally distributed in terms of number and the recordings have been saved as audio files. To identify the linguistic variation from one interview to the other, 11 linguistic and three social variables have been examined. The linguistic variables have all had what I have called alternative variants, and an increase in these in the formal situation is an anticipated modification. The results show that the main research question: Do different situations cause different use of language?' must have yes as its answer. The 11 linguistic variables all show an increase of the alternative variant in the formal situation. Based on the answers to the hypotheses, it appears that women show the greatest degree of modification, and use the alternative variants in the formal situation more extensively than men. The variation between the genders changes according to the stage of life they are in. The young men use the alternative variants more, and modify their language to a greater extent than the young women. When it comes to the two small towns, the difference is very little, both in the modification and in the realisation of the alternative variants in the formal situation. The greatest difference is found between the middle aged group and the young group; modification is greater among the middle aged group than the young. It is unclear which of the two use the alternative variant more in the formal situation, and the difference between the two groups is rather small. The variation between individuals is still great. The thesis also asks what the linguistic change the study objects show can be called, and comes to the conclusion that it must be characterised as accommodation and style-shifting, and can not be called code-switching or knot'. Where the alternative variants come from is difficult to say. They correspond with the dialect of the interviewer in the formal interviews, but are all used in the non- formal interviews as well. In addition to this, the alternative variants included in this study are represented in several rural dialects from the south-western area.en_US
dc.format.extent2913583 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectSosiolingvistikkeng
dc.subjectSituasjonsbetinga variasjoneng
dc.subjectNærbøeng
dc.subjectVarhaugeng
dc.title"Men det er klart at av og til må eg jo legga om" Ei sosiolingvistisk gransking av situasjonsbetinga variasjon i Hå kommuneeng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Nordisk språk og litteraturnob
dc.type.courseNOLISP350eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus711123eng
dc.type.programMAHF-NORDeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng
bora.accessRightsinfo:eu-repo/semantics/openAccesseng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record