| dc.description.abstract | Hovedformålet med denne oppgaven har vært å få bedre kunnskap om tilbaketrekningen av Norskerennaisstrømmen gjennom siste deglasiasjonsfase, samt ulike sedimentasjonsmiljø og prosesser knyttet til dette. Studien er basert på tolkning av kjernemateriale og grunnseismiske TOPAS- profil fra Norskerenna, fra Lista i sør, til sørvest for Bergen. Litosoner fra sedimentkjernene er korrelert med tre seismostratigrafiske enheter, Enhet Nc1- Enhet Nc3, som tidligere er etablert i nordlige og sentrale deler av Norskerenna av Schäuble (2012). Enhet Nc1 er tolket til å bestå av morenemateriale antatt å være avsatt gjennom siste isstrømfase, Enhet Nc2 er tolket til å bestå av glasimarine sedimenter avsatt gjennom siste deglasiasjonsfase og Enhet Nc3 er tolket til å bestå av marine sedimenter avsatt i holocen. Det er opprettet et kronologisk rammeverk for de glasimarine sedimentene som representerer de klimastratigrafiske periodene eldre dryas, bølling- allerød og yngre dryas. Basert på fysiske egenskaper og akustiske karaktertrekk er den nederste enheten i kjerne GS12-172-04PC og GS12-172-08GC, samt hele kjerne GS12-172-07GC og GS12-172-06G tolket til å bestå av en deformasjonsmorene. I kjerne GS12-172-04PC er det utført 8 radiokarbondateringer på glasimarine sedimenter over morenematerialet. Den nederste dateringen indikerer at Norskerenna sør for Lista var isfri for 16 580 år siden. Deglasiasjonen i boring 89-03 fra Troll- feltet i nordlige Norskerenna skjedde for 18 400 år siden, noe som videre indikerer at Norskerennaisstrømmen brukte om lag 1 850 år på tilbaketrekningen fra Troll- feltet i nord til Lista i sør. Både i de akustiske dataene og i kjernematerialet er det registrert indikasjoner på isbergpløying. Ut ifra observasjonene på TOPAS- profilene har trolig isbergpløying foregått fra ismarginen startet å trekke seg tilbake fra eggakanten og frem til kalvingsbukten i Oslofjorden ble isfri i tidlig holocen. Basert på antagelser om vanndypet i Norskerenna, isbergtykkelse og intensitet av isbergpløying har trolig isbergene som har nådd havbunnen hatt en maksimal størrelse på mellom 250 og 600 m. | en_US |
