Norsk folkedans som samfunnsmusikkterapeutisk ressurs i arbeidet med inkludering av menneske med psykisk utviklingshemming

Abstract

Denne masteroppgåva handlar om korleis ein kan nytte norsk folkedans som ein musikalsk ressurs i arbeidet med å nå politiske mål om inkludering og deltaking for menneske med psykisk utviklingshemming. Eg har utforska korleis ein kan samarbeide med deltakarane i utviklinga av slike prosjekt og metodikk, kva musikkterapeutiske mål som kan vere sentrale, og korleis ein kan jobbe for å nå dei. Prosjektet vara i åtte veker. Dei fire fyrste jobba eg med ei gruppe menneske med psykisk utviklingshemming, og dei fire siste kom ei gruppe folkedansarar med. Metoden eg nytta for å finne svar på problemstillingane var aksjonsforsking. Dialogen og samarbeidet med deltakarane stod sentralt i denne prosessen. Teori om tilhøvet mellom dans og musikk, norsk folkedans, kommunikativ musikalitet og samfunnsmusikkterapi er relevant for å forstå prosessen. Eg fann ut at å jobbe med ei slik gruppe krev høg grad av merksemd retta mot kva deltakarane kommuniserer gjennom aktiviteten, i dette tilfellet gjennom dans. Måten dei kan tilpasse dansen til eigne føresetnader på, er det ein må sjå, lære og nytte i utviklinga av dansane. Mesteparten av kommunikasjonen skjedde gjennom rørsle, og ved å lese og respondere på dette, var det den viktigaste måten å kommunisere om utviklinga av prosjektet og metodikken på. Mål som kan vere relevante å jobbe med er inkludering og deltaking, mestring, glede og gruppekjensle, stimulere til fysisk aktivitet og motorisk trening, og utvikling av sosial kompetanse. Det som gjer det mogeleg å nytte norsk folkedans som ressurs i musikkterapi, er å sjå dans og musikk som tett knytt saman og sjå dans som rørsle i musikk, å vere open for musikalsk kommunikasjon gjennom rørsle, og å sjå terapeutisk potensiale i denne typen dans og vere kreativ med korleis ein nyttar dei.

This thesis is a study on how Norwegian folk dance can be used as a musical resource in working to meet political goals on inclusion and participation for people with intellectual disabilities. I explored how one can cooperate with the participants in the development of a project and the repertoire, what music therapeutic goals can be relevant to work with in a project like this, and how one can work to reach them. The project lasted for eight weeks. In the first four weeks I worked with a group of people with intellectual disabilities, and in the last four weeks a group of folk dancers joined us. The method used to explore the research question was (participatory) action research. The dialogue and cooperation with the participants were central to this process. Theory on the relationship between dance and music, Norwegian folkdance, communicative musicality and community music therapy is relevant to understand the process. What I found out is that to work with a group like this, demands high sensitivity to what they communicate trough the activity, in this case through dancing. The way they can adjust the dance to their own needs, is what one has to see, to learn and to use in the development. Most of the communication happened through movement, and to be able to read this, and respond to it, is the main way of communicating about the development of the whole project and the repertoire. The goals that can be relevant to work with is inclusion and participation, mastery, joy and sense of belonging in the group, to motivate for physical activity and motor development, and development of social skills. What makes it possible to use Norwegian folkdance as a resource in music therapy is to see dance and music as closely knitted and dance as movement in music, to be open for musical communication through movement, and to see therapeutic potentials in this kind of dance and be creative in the way one uses them.