Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSjøvoll, Kazima Haidrieng
dc.date.accessioned2014-09-09T11:19:22Z
dc.date.available2014-09-09T11:19:22Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/8437
dc.description.abstractPrometheus Unbound (1820) is a lyrical drama in four acts by Percy Bysshe Shelley, and is considered one of his major works. With this drama, Shelley rewrites Aeschylus' Prometheus myth and incorporates it into a larger mythic vision of mankind's potential to create a new golden age. The following analysis is a close reading of the first act of Prometheus Unbound, where Prometheus' character development through this act will be explored. It will be shown that Prometheus can be said to have lost his divinity, and struggles through the first act to restore it. In the critical reception of Prometheus Unbound, the numerous allusions and literary references to both Milton's Satan and Christianity's Jesus Christ have lead many critics to view Prometheus' regeneration as a transition from a Satanic to a Messianic figure. It is also common to view this regeneration as happening quickly and at the beginning of the drama. The following thesis will challenge both of these interpretive trends, and present an alternative interpretation of Shelley's Prometheus. On the one hand I argue that it is not necessary, and can even be detrimental, to rely too strongly on the allusions to Paradise Lost and the Bible when analyzing Prometheus' character development. On the other hand I argue that Prometheus' transformation is a moral, emotional, and intellectual process of growth, which spans the entirety of the first act.en_US
dc.description.abstractPercy Bysshe Shelleys lyriske drama Prometheus Unbound (1820), skrevet mot slutten av forfatterens liv, er et av hans hovedverker. I den omskriver Shelley Prometevs-myten og inkorporerer den i en større mytisk visjon om menneskehetens potensiale til å skape en ny gullalder. Selv om verkets tittel leder en til å tro at hele stykket handler om Prometevs, er det bare i den første akten av dramaet at Prometevs kan regnes som protagonisten. Den følgende studie av Shelleys Prometevs- skikkelse har altså form av en nærlesning av dramaets første akt, og setter seg fore å vise at Prometevs gjennomgår en karakterutvikling hvor han mister sin guddommelighet, og må streve for å gjenopprette den. I resepsjonshistorien har det blitt vanlig å lese Shelleys Prometevs i lys av to andre figurer: Miltons Satan (fra Paradise Lost) og Jesus Kristus. Dermed postuleres det at Prometevs' transformasjon er fra en satanisk skikkelse til en kristus-lignende skikkelse. I tillegg er det også vanlig å se Prometevs' transformasjon iverksatt og fullbyrdet i løpet av kort tid i begynnelsen av akten. I denne analysen tar jeg et oppgjør med begge disse måtene å tolke Prometevs og hans utvikling på, og gjennom en nærlesning av første akt vil jeg presentere en alternativ tolkning av Shelleys Prometevs. For det første vil jeg argumentere for at det ikke er nødvendig, og at det til og med kan være ufordelaktig, å basere ens forståelse av Shelleys Prometevs på de mange allusjonene i verket til Paradise Lost og Bibelen. For det andre vil jeg gjennom min analyse vise at Prometevs' utvikling er en moralsk, følelsesmessig og intellektuell restaurasjonsprosess som spenner over hele først akt.en_US
dc.format.extent602585 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectprometheus
dc.subjectShelleyeng
dc.titlePrometheus Unbound. The Regeneration of a fallen Godeng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Allmenn litteraturvitenskap
dc.description.localcodeMAHF-LITT
dc.description.localcodeALLV350
dc.subject.nus712103eng
fs.subjectcodeALLV350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel