Show simple item record

dc.contributor.authorMegen, Frida vaneng
dc.date.accessioned2014-12-03T10:23:14Z
dc.date.available2014-12-03T10:23:14Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/8812
dc.description.abstractIntroduksjon: Tidligere studier har vist at pasienter med IBS (irritabel tarm-syndrom) kan ha god effekt av et kosthold med lite FODMAP (fermenterbare oligo- di- og monosakkarider, og polyoler). Studier har også vist en gunstig effekt av FODMAP-BD hos pasienter med IBD (inflammatorisk tarmsykdom) i tillegg til IBS, men disse studiene er gjort med en blanding av IBD-pasienter både i aktiv fase og i remisjon. Hensikten med denne studien er derfor å se på effekten av FODMAP-BD hos IBD-pasienter i remisjon, som i tillegg har IBS-symptomer. Design, materiale og metode: 12 deltakere (10 ulcerøs kolitt og 2 Crohns sykdom, 3 menn og 9 kvinner, 23-57 år) gjennomførte en 6 u intervensjon med kostrestriksjoner. IBD-pasientene var i remisjon med C-reaktiv protein (CRP) mindre enn 5 mg/L og fekal kalprotektin mindre enn 100 mg/kg, og hadde IBS-symptomer ifølge Roma III- kriteriene. Inntak av FODMAP ble registrert med en 4 d kostdagbok. Instruksjoner og oppfølgning ble gitt av masterstudenten. IBS-symptomer og livskvalitet ble vurdert med henholdsvis spørreskjemaene IBS-SSS og SF-36. Overholdelse av FODMAP-BD gjennom intervensjonen og én måned etter endt intervensjon ble vurdert med spørreskjemaer og VAS-skalaer. Fermentering i kolon ble målt over 180 minutter, med pusteprøver hvert 15. minutt etter inntak av 10 gram laktulose. Statistiske analyser ble utført med t-tester og ANOVA, og p- verdi mindre enn 0,05 ble ansett som statistisk signifikant. Resultater: Deltakerne hadde en signifikant lavere mengde FODMAP i kosten ved seks uker enn ved studiestart (median 1,3 g vs. 6,3 g, p=0,0005). Det var en signifikant reduksjon i IBS-symptomer fra studiestart til seks uker (median 68 vs. 265, p mindre enn 0,0001). Antall deltakere med IBS- symptomer i remisjon (IBS-SSS poengsum mindre enn 75) økte fra én ved studiestart til syv mot slutten av intervensjonen. FODMAP-BD hadde størst effekt på oppblåsthet/spent mage (median 2,6 vs. 55,7, p=0,0002), avføringsvaner (median 32,8 vs. 74,5, p=0,0001) og påvirkning på livet generelt (16,7 vs. 54,7, p=0,0007). Analysen av hvert enkelt tilleggsspørsmål viser at symptomet raping og/eller gassavgang hadde en signifikant reduksjon (median 28 vs. 57, p=0,011). Det var en signifikant økning i mental livskvalitet (median 53,3 vs. 43,8, p=0,039). Vi fant en positiv trend for fysisk livskvalitet (gjennomsnitt 47,1 vs. 41,0, p=0,052). Vi fant ingen forskjell i hydrogengassproduksjon ved analyse av pusteprøver fra studiestart til studieslutt (median 3390 ppm vs. 3488 ppm, p=0,78). Vi fant ingen reduksjon i baseline hydrogengassproduksjon på FODMAP-BD sammenliknet med studiestart (2,7 ppm vs. 4,9 ppm, p=0,62). Det var dermed heller ingen forskjell i fermenteringen som kan forklares av inntak av laktulose (gjennomsnitt 2664 ppm vs. 2821 ppm, p=0,8 ). Vi fant likevel mildere og færre symptomer etter pusteprøve hos deltakerne da de gikk på FODMAP-BD. Median for overholdelse gjennom intervensjonen og én måned etter endt intervensjon var henholdsvis 95,6 og 69 på en 100 mm skala. Konklusjon: FODMAP-BD førte til opphør eller bedring av IBS-symptomer, og økt livskvalitet. FODMAP-BD bør bli betraktet som en effektiv behandling hos pasienter som har symptomer til tross for klinisk remisjon av IBD-sykdommen.en_US
dc.format.extent2794259 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectFODMAPeng
dc.subjectirritabel tarmeng
dc.subjectKostholdeng
dc.subjectIBSeng
dc.subjectIBDeng
dc.subjectIrritabel tarmsyndromeng
dc.subjectinflammatorisk tarmsykdomeng
dc.subject.meshIrritable Bowel Syndromeeng
dc.subject.meshInflammatory Bowel Diseaseseng
dc.titleSammenheng mellom inntak av FODMAPs og symptomer hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjonsfase som har irritabel tarmeng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Klinisk ernæringnob
dc.type.courseNUCLI395eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus769917eng
dc.type.programMAMD-NUCLIeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng
bora.accessRightsinfo:eu-repo/semantics/openAccesseng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record