Leddmanipulasjon. En levende behandlingstradisjon i utvikling

Abstract

Purpose: To develop deeper insight into the theoretical basis and clinical use of manipulation. Theory: The history of manipulation and manual therapy provides background while theories about professional knowledge and understanding of manipulation give the basis for analysis. Method: A focus group interview with five manual therapists was recorded, transcribed, and analysed. Results: Three main themes were visited; Professional Identity - broadness and specificity, Explanatory models - old theories challenged, new ones getting integrated, and Effect of manipulation - importance of technical level, relationship quality, and clinical judgment. Manual therapy was emphasized as both broad and specific; the broadness based on their education as physiotherapists, while manual therapy education broadens it more and also provides the foundation for specific theoretical and practical knowledge. The role as primary contacts", the examination system, and manipulation method were presented as what differentiate manual therapists from other physiotherapists. Manipulation is described as an important tool, but most often used together with other treatment modalities. The effect of manipulation is related to clinical judgement, manual therapists technical skill, and trust in the therapist - patient relationship. The profession has changed, especially after introduction of the role as primary contacts". Awareness of recent understanding and explanations about pain, less focus on biomechanics, and more emphasis on biopsychosocial understanding were evident, and described as a positive change. Nonetheless the physical and technical aspects of manual therapy were particularly emphasized as important to the profession. Conclusion: This study has provided a deeper understanding of the manipulation method with respect to the background theory and clinical application. It has provided better insight into manual therapists' professional identity, their use of theoretical and practical knowledge, and how this knowledge largely rests on the exercise of clinical judgement.

Hensikt: Å få en dypere innsikt i teoretisk grunnlag for og klinisk anvendelse av manipulasjonsmetoden. Teori: Manipulasjonens og manuellterapiens historie danner bakgrunn, mens teori om profesjonskunnskap og virkningsmekanismer ved manipulasjon er analysens tolkningsgrunnlag. Metode: Fokusgruppeintervju med 5 manuellterapeuter ble tatt opp på diktafon, transkribert og analysert etter Malteruds: "Systematic text condensation". Resultater: 3 hovedtema: Profesjonell identitet - bredde og spesifisitet, Forklaringsmodeller - gamle teorier utfordres, og nye blir integrert og Manipulasjonens effekt - om betydningen av teknisk nivå, relasjonens kvalitet og klinisk skjønn. Manuellterapeutene i denne studien vektla manuellterapi som en sammensetning av bredde og spesifisitet. Bredden var tuftet på grunnutdannelsen som fysioterapeut. Manuellterapi-utdanningen økte bredden, men la og grunnlaget for den spesifikke teoretiske og praktiske kunnskapen. Primærkontaktrollen, undersøkelsessystemet og manipulasjonsmetoden ble angitt som det som først og fremst skiller manuellterapeuter fra andre fysioterapeuter. Manipulasjon ble beskrevet som en viktig del av faget, men oftest brukt sammen med andre tiltak. Effekten av manipulasjon ble knyttet til skjønnsmessig vurdering av den spesifikke kliniske situasjonen, teknisk ferdighet og tillit i terapeut - pasient relasjonen. Faget har endret seg, særlig etter innføringen av primærkontaktrollen. Bevissthet rundt senere forklaringsmodeller og ny viten om smerte, med mindre fokus på biomekanikk og større vekt på biopsykososial tilnærming kom også tydelig frem, og dette ble beskrevet som en positiv utvikling. Men den fysisk nære og tekniske delen av manuellterapi ble likevel vektlagt spesielt, som viktig for faget. Konklusjon: Studien har bidratt til en dypere forståelse for manipulasjonsmetoden med hensyn til teoretisk grunnlag og klinisk bruk. Den har gitt mer innsikt i manuellterapeuters profesjonelle identitet og deres anvendelse av teoretisk og praktiske kunnskap, samt hvordan denne anvendelsen i stor grad hviler på utøvelse av skjønn.