Cervicogenic dizziness. The effect of manual therapy and deep neck flexor training

Abstract

Background and purpose Cervicogenic dizziness is a feeling of disequilibrium caused by disturbed sensory input from the proprioceptors of the neck. Manual therapy is a common treatment for cervicogenic dizziness. Deep neck flexor training has been indicated to be an effective treatment in reducing dizziness. The purpose of this study was to explore the efficacy of manual therapy in conjunction with deep neck flexor training on cervicogenic dizziness. Method Single subject experimental withdrawal design (A-B-A) was used. One patient was included. The intervention consisted of manual therapy and training of the deep neck flexors. The primary outcome measure, intensity of dizziness was measured with a Visual Analog Scale. The intensity of neck pain was measured with a Numeric Pain Rating Scale. The impact of dizziness on daily life was evaluated by the Dizziness Handicap Inventory. Active cervical range of motion was measured with a cervical goniometer and a pressure sensor was used to estimate the activity and endurance of the deep neck flexors. Results There was a tendency for the intensity of dizziness and self-perceived disability due to dizziness to decrease at the end of the treatment period. The treatment did not have a clinical effect on neck pain, active cervical range of motion or on the activity and endurance of the deep neck flexor muscles. It was difficult to interpret the results due to an unstable baseline. Conclusion The results indicate that manual therapy may be an effective treatment in reducing intensity of dizziness and self-perceived disability due to dizziness. These results are in accordance with previous studies. Due to the study's low internal and external validity more research is needed before concluding on the effects of this treatment on cervicogenic dizziness.

Bakgrunn og hensikt Cervicogenic svimmelhet innebærer en følelse av ubalanse som er forårsaket av forstyrrelser i afferent input fra proprioceptorer i nakken. Manuellterapi er en vanlig behandling for cervicogenic svimmelhet. Trening av dype nakke fleksor musklene er også antydet som effektive behandling i å redusere svimmelhet. Hensikten med denne studien var å undersøke effekten av manuellterapi og trening av dype nakke fleksor musklene på cervicogenic svimmelhet. Metode Det ble benyttet et Singel Subject Experimental Withdrawal Design (A-B-A). En forsøksperson ble inkludert. Intervensjonen bestod av manuellterapi og trening av de dype nakke fleksor musklene. Primær utfallsmål, intensitet av svimmelhet ble målt med Visual Analog Scale. Nakkesmerter ble målt med Numeric Pain Rating Scale. Konsekvensen av svimmelhet på funksjon i dagliglivet ble evaluert med Dizziness Handicap Inventory. Aktivt bevegelsesutslag i nakke ble målt med en cervical goniometer og en trykksensor ble brukt til å estimere aktivitet og utholdenhet av de dype nakke fleksor musklene. Resultat Det var en tendens til at intensiteten av svimmelhet og selvopplevd funksjonshemming på grunn av svimmelhet ble redusert i løpet av behandlingsperioden. Behandlingen hadde ikke klinsk betydning på nakkesmerter, aktiv nakke bevegelsesutslag, eller på aktivtitet og utholdenhet av de dype nakke fleksor musklene. Det var vanskeligt å tolke resultatene ettersom baselinemålingene var ustabile. Konklusjon Resultatene indikerer at manuellterapi kan være en adekvat behandlingsform for å redusere smerteintensitet og selvopplevd funksjonshemming på grunn av svimmelhet. Resultatene er i samsvar med tidligere studier. På grunn av studiens lave interne og eksterne validitet er mer forskning nødvendig før vi konkluderer på effekten av denne behandlingen ved cervicogenic svimmelhet.